Hva skjer egentlig når kroppen din ikke helt klarer å kvitte seg med avfallsstoffer? Akkurat her kommer Benemid inn i bildet, og nei, dette er ikke bare et av de små, støvete glassene du finner innerst i førstehjelpsskuffen til bestemor. Benemid har en lang og interessant historie som ikke bare handler om giktpasienter med hovne tær, men også om smart bruk sammen med antibiotika og bedre nyrefunksjon. Noen hadde sikkert ikke trodd for 40 år siden at Benemid fortsatt skulle være så aktuelt i dag, men her er vi – og kanskje du lurer på om dette er løsningen for deg, eller for noen du bryr deg om.
Dersom legen nevner Benemid eller dets virkestoff probenecid, handler det som regel om urinsyregikt eller behov for å støtte effekten av visse antibiotika. Benemid fungerer ved å hemme reabsorpsjon av urinsyre i nyrene, så kroppen skiller ut urinsyre mer effektivt. Dette er gull verdt for de som sliter med urinsyrenivåer som tømmer hele energilageret deres, spesielt ved giktanfall hvor du får så vondt i stortåen at du ikke en gang orker tanken på sokker.
Noen tror kanskje Benemid kun er nyttig for gikt, men det er faktisk også med på å forbedre effekten av spesifikke antibiotika, som penicillin og noen cefalosporiner. Legemidlet hemmer en transportmekanisme i nyrene, noe som gjør at antibiotikaen sirkulerer lengre i blodet og gir bedre effekt. For eksempel brukes Benemid i behandlingen av nevroborreliose fordi det bidrar til høyere nivåer av antibiotika i blodet og i hjernen. Ikke helt tilfeldig at dette har blitt standard prosedyre mange steder i Norge.
Når det gjelder statistikk, viser data fra norske og internasjonale retningslinjer at Benemid er førstevalg hos urinsyregiktpasienter som ikke tåler eller har effekt av Allopurinol:
Behandlingsområde | Primærvalg | Alternativ |
---|---|---|
Urinsyregikt | Allopurinol | Benemid |
Sammen med antibiotika | Ingen tilleggsmedisin | Benemid + Penicillin |
For å si det enkelt: Benemid hjelper deg med å tisse ut mer urinsyre, og holder antibiotikaen aktiv lenger. Den doble effekten er faktisk ganske sjelden i legemiddelverdenen.
Det er ikke sånn at Benemid passer for alle. Er du allergisk mot probenecid eller noen av hjelpestoffene, eller har dårlig nyrefunksjon, må du finne alternativer. Hvis du har nyrestein ofte, kan det faktisk forverre ting. Jeg husker godt at legen på Volvat en gang sa til en pasient: “Gratulerer, du er den første jeg har møtt som ikke kan bruke Benemid!” Litt overdrivelse, men poenget står.
Benemid har en spesiell plass for unge voksne og middelaldrende med gikt, siden de ofte har nyrefunksjon som tåler stoffet. For eldre, og særlig de med diabetes, er det lurt å teste nyrene med blodprøver før oppstart. Om du bruker visse blodfortynnende medisiner, eller sterke smertestillende, kan Benemid påvirke hvor raskt de brytes ned. Det er viktig å ha dialog med legen om hva slags medisiner du tar fra før. Og nei, ikke dropp legens råd bare fordi «noen på internett» sier Benemid var mirakelkuren deres. Folk reagerer forskjellig.
Visste du at Benemid også anbefales i noen land for barn med spesielle urinsyrelidelser? Det må naturligvis følges tett opp. For gravide og ammende er det lite kunnskap om bivirkninger, så man er ekstra forsiktig der. Men ellers, for friske voksne med urinsyregikt, er det ofte verdt et forsøk – særlig hvis du har prøvd alt annet uten resultat.
Benemid gis som oftest som tabletter – og det er ikke noen hokus pokus når det gjelder dosering. En vanlig startdose er 250 mg to ganger daglig, og etter noen uker kan den dobles til 500 mg to ganger daglig hvis ikke effekten er god nok. Tablettene bør tas sammen med mat for å skåne magen. Det gir også jevnere opptak, som kan være viktig for å unngå store svingninger i blodkonsentrasjonen.
Når det gjelder bivirkninger, er den vanligste mild kvalme eller litt magesmerter. Noen opplever hodepine eller utslett. En sjelden gang kan det oppstå blodmangel, leverpåvirkning eller nyrestein. Derfor anbefaler legen ofte at du tar blodprøver jevnlig, minst én gang i året. Man kan også måle urinsyrenivåene, så man ser at medisinen faktisk har ønsket effekt. Her er noen konkrete tips for deg som bruker Benemid:
Og for deg som liker tall: Under 10% av pasientene får bivirkninger som gjør at de må slutte med medisinen, ifølge Helsedirektoratets tall fra 2023. Det er altså ganske trygt for de fleste.
Kanskje litt overraskende, men Benemid brukes iblant sammen med antibiotika for å styrke effekten. Særlig hvis du får behandling mot nevroborreliose – altså en komplikasjon av borrelia etter flåttbitt. I slike tilfeller har det vist seg at å kombinere Benemid og penicillin faktisk gir bedre behandlingsresultater. Benemid gir høyere konsentrasjon av antibiotikaen i blodet og hjernen, og det kan være avgjørende for å få bukt med infeksjonen. Det gis typisk som en femdagers kur sammen med antibiotikaen, og gir et løft til effekten du ellers ikke ville oppnådd.
Dette er mer utbredt i Skandinavia enn mange andre land, og det skyldes at erfaringene her har vært så gode. Legene her til lands er glade i evidens, og flere studier fra 2010-tallet har vist at denne komboen gir både raskere symptomlette og lavere risiko for tilbakefall. Faktisk bruker rundt 1400 pasienter i Norge årlig Benemid i kombinasjon med antibiotika.
Det er verdt å merke seg at dette ikke gjelder alle typer infeksjoner. Benemid brukes ikke med alle antibiotika – mange moderne alternativer brytes ikke ned på samme måten, og da har Benemid ingen effekt. Det er derfor en medisin du får utskrevet kun i spesielle situasjoner, og da med tett oppfølging.
Noen som har vært igjennom dette beskriver at de følte seg raskere friske på kombinasjonskuren enn tidligere antibiotikakurer. Det kan være placebo, men tallene er ganske klare: Kortere sykehusopphold og lavere risiko for senfølger. Det er ikke hver dag et «gammelt» legemiddel får renessanse på denne måten!
En ting mange lurer på: Kan man spise og drikke som før når man bruker Benemid? Er det greit med lørdagsbiffen og et glass vin? Svaret: Du kan leve ganske normalt, men noen små endringer gjør behandlingen mer effektiv. Unngå mye innmat, rødt kjøtt og skalldyr – typiske matvarer rike på puriner, som øker urinsyrenivåene. Husk at alkohol både øker produksjonen av urinsyre og reduserer utskillelsen – ikke den beste kombinasjonen om du prøver å bli kvitt urinsyregikt.
Samtidig er nok vann det mest undervurderte trikset. Litt kjedelig, kanskje, men det hjelper vitterlig med å skylle ut urinsyre fra kroppen, noe som minimerer risikoen for både nyrestein og tilbakefall av gikt. Sats på to liter daglig, særlig i starten av behandlingen. Hvis du trener mye, sørg for å etterfylle ekstra væske.
For de nysgjerrige, kan du se litt på denne enkle tabellen over matvarer som øker eller minsker urinsyrenivået:
Matvare | Påvirkning av urinsyre |
---|---|
Skalldyr | Øker |
Innmat (lever, nyre) | Øker |
Alkohol (øl, sprit) | Øker sterkt |
Melkeprodukter | Reduserer |
Frukt og grønnsaker | Nøytral / Reduserer |
Vann | Reduserer |
En annen ting jeg selv har erfart: sørg for å ta medisinen til faste tider. Da mister du ikke oversikten, og slipper ubehagelige overraskelser. Jeg pleier å minne sønnen min Endre på å minne meg, for det er lett å glemme i en hektisk hverdag.
Ta gjerne en dag eller to fri fra trening ved oppstart, bare for å la kroppen venner seg til medisinen. Føler du deg uvel, ta kontakt med lege. Og selv om giktanfallene forsvinner, bør du fortsette behandlingen – det er redusert risiko for nye anfall når du holder deg på den foreskrevne dosen.