Gastroøsofageal reflukssykdom: symptomer, årsaker og behandling

Gastroøsofageal reflukssykdom er en kronisk tilstand hvor magesyre regelmessig strømmer tilbake til spiserøret, og forårsaker ubehagelige symptomer. Tilstanden påvirker millioner globalt, og i Norge er forekomsten på rundt 10% av befolkningen. Mange opplever at livskvaliteten blir dårligere på grunn av brennende halsbrann, sure oppstøt eller kronisk hoste. I denne artikkelen får du en komplett oversikt over symptomer, underliggende faktorer og de mest effektive behandlingsstrategiene.

Vanlige symptomer på gastroøsofageal reflukssykdom

Symptomene kan variere fra milde til alvorlige, og de er ofte forvekslet med andre fordøyelsesplager. De mest rapporterte tegnene inkluderer:

• Brennende smerte bak brystet (halsbrann) - ofte etter et stort måltid eller når du legger deg ned.
• Syreoppstøt i halsen, spesielt om natten.
• Gjesping eller keiseresianfekt (syreregurgitasjon) i munnen.
• Kronisk hoste, heshet eller “strupefølelse”.
• Problemer med å svelge (disfagi) - en følelse av at maten sitter fast i spiserøret.

Om du opplever flere av disse samtidig, er sjansen stor for at du har gastroøsofageal reflukssykdom. Det er viktig å merke seg at symptomene ofte forverres etter inntak av fet mat, alkohol eller koffein.

Hva forårsaker refluks?

Flere faktorer kan trekke ned den nedre magespiserørsringen (LES), som normalt hindrer at magesyre lekker tilbake. De viktigste årsakene er:

1. Svake eller avslappede LES‑muskel.
2. Økt intraabdominalt trykk, for eksempel ved overvekt eller graviditet.
3. Hiatushernie er en tilstand der en del av magen glir opp gjennom diafragma og svekker LES‑funksjonen.
4. Livsstilsfaktorer: røyking, alkohol, store måltider sent på kvelden.
5. Medikamenter som kan slappe av LES, f.eks. betablokkere, antihistaminer eller kalsiumantagonister.

Genetiske predisposisjoner spiller også en rolle. En studie fra Norsk Gastroenterologisk Selskap (2023) viser at familier med flere medlemmer med GERD har en 1,8‑fold høyere risiko.

Diagnostisering: hvordan fastslår legen at du har GERD?

Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av symptombeskrivelse og enkle tester. De viktigste metodene er:

• Endoskopi - en tynn, fleksibel kamera‑slange som undersøker spiserøret for betennelse, erosjoner eller Barretts esophagus.
• 24‑timmers pH‑måling: et lite sensor festet i spiserøret registrerer surhetsnivået over en dag.
• Barium‑swallow: røntgenundersøkelse etter inntak av kontrastvæske for å visualisere eventuelle strukturelle avvik.

Om endoskopi avdekker langsiktige skader på slimhinnen, kan diagnosen oppgradere til Barretts esophagus, en tilstand som øker risikoen for spiserørskreft.

Behandlingsalternativer: fra livsstil til kirurgi

Behandlingen tilpasses etter alvorlighetsgrad og pasientens preferanser. De vanligste strategiene deles inn i fire hovedkategorier.

For de fleste starter man med livsstilsendringer og reseptfrie medisiner. Dersom symptomene vedvarer etter 8-12 uker, anbefales ofte en Protonpumpsinhibitor (PPI) som kan tas en gang daglig. Langtidsbruk av PPI bør vurderes nøye, da noen studier har koblet det til økt risiko for knokkelbrudd og nyreproblemer.

Kirurgisk inngrep, som Nissen‑fundoplikasjon, vurderes når medisiner ikke gir tilfredsstillende symptomkontroll, eller ved komplikasjoner som Barretts esophagus. Prosedyren styrker LES ved å vikle den øvre delen av magen rundt spiserøret, og har en suksessrate på over 90% for symptomlindring.

Komplikasjoner ved ubehandlet GERD

Hvis refluks ikke behandles, kan den skade spiserørets slimhinne over tid. Vanlige komplikasjoner inkluderer:

• Erosiv reflukssykdom - sår og betennelse som kan blø.
• Barretts esophagus, hvor cellene i spiserøret endrer seg og fører til en oppsatt kreftfare.
• Striktur - innsnevring av spiserøret som gjør svelging smertefull og vanskelig.
• Kronisk hoste, astmaforverring eller lungeinfeksjoner på grunn av aspirasjon av syre.

Regelmessig oppfølging med endoskopi er anbefalt for pasienter med alvorlige symptomer over flere år.

Relaterte konsepter og videre lesning

Det finnes flere nært beslektede emner som kan gi dypere forståelse av GERD:

• Dispepsi - en bredere term for magesmerter og dyspeptisk ubehag som ofte overlapper med reflukssymptomer.
• Livsstilsfaktorer - kosthold, vektkontroll og søvnholdning som direkte påvirker LES‑funksjon.
• Medikamentinteraksjoner - flere vanlige legemidler kan bidra til LES‑relaksasjon.
• Pasientopplæring - selvhjelp og informasjonsmateriale som støtter bedre behandlingsadhesjon.

Et naturlig neste steg er å utforske «Kosttilskudd og helse»-kategorien for tips om probiotika, melatonin og andre støttende midler som kan lindre reflukssymptomer.

Praktiske tips for daglig håndtering

1. Spis mindre måltider, unngå store fedtrike retter før sengetid.
2. Hev hodeenden av sengen 10-15cm for å bruke tyngdekraften til din fordel.
3. Unngå røyking og begrens alkohol til maks ett glass per dag.
4. Hold en normal kroppsvekt - hver ekstra 5% kroppsfett kan øke intraabdominalt trykk.
5. Vurder en kortvarig prøve med Antacida etter måltider for rask lindring.

Husk at hver person er unik. Det som fungerer for en, må ikke nødvendigvis fungere for en annen. Konsulter alltid lege før du starter eller stopper med reseptbelagte medisiner.