Kostnad vs. nytte: Når dyre legemidler er verdifullt trods bivirkninger

Kostnadvs. nyttetester for legemidler

Beregner verdien av dyre legemidler

Vurder hvor mye et legemiddel er verdt ved å beregne kostnad per kvalitetsjustert leveår (QALY) og sammenligne med alternativer.

QALY er en metode som vurderer hvor mye et legemiddel forbedrer livskvaliteten i tillegg til å forlenge livet. Et leveår med god kvalitet teller som 1, mens et leveår med dårlig kvalitet kan være mindre enn 1.

Ingen
Lette
Middels
Alvorlige

Når et legemiddel koster 500 000 kroner per behandling, er det vanskelig ikke å skjelne. Hvorfor skulle noen godta det? Men for mange med alvorlige sykdommer - som blodkreft, sjeldne genetiske sykdommer eller kronisk leverinflamasjon - er det ikke bare et valg. Det er en overlevelsesmulighet. Og det er her kostnad og nytte møtes i en uhyre kompleks balanse.

Det er ikke bare prisen - det er hva det gjør

Enkelte legemidler har blitt så dyre fordi de er helt nye. De er ikke bare forbedringer - de er gjennombrudd. Tisagenlecleucel, en CAR-T-terapi for blodkreft, koster rundt 4,5 millioner kroner per behandling. Men for en pasient som har prøvd alt annet - kjemoterapi, stamcelletransplantasjon, månedlige infusjoner - kan denne behandlingen gi full remisjon. Ikke en forbedring. Ikke en forlengelse av livet med smerte. Full remisjon. Et liv uten sykdom. Det er ikke bare en behandling. Det er et nytt liv.

I 2023 rapporterte pasienter i et ASCO-forum at 78 % av dem som hadde fått CAR-T-terapi betraktet det som verdt prisen, selv om de måtte bli sykehusert med alvorlige bivirkninger som cytokinfrigjøringssyndrom. De valgte ikke å betale for en drøm. De valgte å betale for å leve.

Hva skjer med de som ikke kan betale?

Prisen er ikke bare et tall i en regnskapsbok. Den er en daglig kamp. I 2022 viste en undersøkelse fra National Health Council at 68 % av pasientene som brukte legemidler som kostet over 10 000 kroner per måned, sprang over doser fordi de ikke klarte å betale. 42 % sa de måtte velge mellom legemidler og mat.

For pasienter med hemofili som bruker emicizumab, kan månedlige utgifter nå 150 000 kroner. Det er ikke bare en helseutfordring - det er en økonomisk katastrofe. Men for dem som har hatt blødninger i leddene i ti år, som har mistet arbeidet, som ikke kan gå uten smerte - så er emicizumab ikke bare et legemiddel. Det er muligheten til å gå igjen. Til å bli mor, far, barn. Til å leve uten frykt for hver eneste fall.

Det er ikke bare USA - det er hele verden

Norge har et annet system enn USA. Her er det ikke bare om du kan betale. Det er om det er verdt det. I Norge bruker Helsedirektoratet og Legemiddelverket metoder som ligner på NICE i Storbritannia: vi ser på hvor mye et legemiddel forbedrer livskvaliteten - målt i QALY (Quality-Adjusted Life Year). Hver ekstra leveår med god kvalitet koster en viss sum. Hvis prisen per QALY er for høy, blir legemidlet ikke godkjent - eller blir det forhandlet ned.

Et eksempel: Daratumumab, et kreftlegemiddel, ble avvist av NICE i 2016 fordi det kostet 120 000 britiske pund per QALY. Men etter forhandlinger ble prisen satt ned til 45 000 pund - og det ble godkjent. Det var ikke en bedre medisin. Det var en billigere medisin. Og det gjorde forskjell.

I Norge har vi ikke så mange ultra-dyre legemidler som i USA, men vi har nok til å måtte gjøre vanskelige valg. Og vi gjør dem. Ikke fordi vi er hardt, men fordi vi må være realistiske. Hver krone vi bruker på ett legemiddel, er en krone vi ikke kan bruke på annet - en annen pasient, en annen behandling, en annen helseinnsats.

Helsearbeider og pasient vurderer behandling på en skrolle med kraner som symboliserer livskvalitet.

Bivirkninger - ikke bare en liten note i bruksanvisningen

Når du leser en bruksanvisning for et dyrt legemiddel, ser du en liste med bivirkninger. Kanskje: kvalme, utmattelse, infeksjoner. Men for mange legemidler er det verre. CAR-T-terapi kan føre til høy feber, lavt blodtrykk, hjernestempling. Gene-terapi kan forårsake alvorlig leverbesvær. Immunterapi kan gjøre kroppen til en egen fiende.

Men det er ikke bare om bivirkningene er alvorlige. Det er om de er forventbare og behandlingsbare. Hvis du kan behandle en infeksjon med antibiotika, er den ikke nødvendigvis en grunn til å avstå. Hvis du kan håndtere en høy feber med sykehusopphold, er det ikke nødvendigvis et hinder. Det handler om risiko vs. fordel. Og for mange er risikoen for en midlertidig sykdom bedre enn risikoen for å dø.

Hvorfor er noen legemidler så dyre?

Det er ikke bare fordi de er nye. Det er fordi de er spesialiserte. De er laget for bare noen hundre eller tusen pasienter. Det kalles orphan drugs - sykdommer som er så sjeldne at det ikke lønner seg å lage legemidler for dem - unntatt hvis staten gir incitamenter. I USA har 72 % av de 50 dyreste legemidlene denne statusen. I Europa er det strengere. I Norge er det en blanding.

Men det er også fordi prisen ikke er fastsatt av markedet. Den er fastsatt av produsenten. Og i USA, hvor det ikke er noen sentral forhandling, kan prisen være hva som helst. I Norge, der staten forhandler, er prisen ofte 50-80 % lavere enn i USA. Det er ikke fordi vi er mer humane. Det er fordi vi er mer effektive.

Pasienter bytter mat og penger mot legemidler, mens en vekt veier liv mot gull.

Hvordan får du tilgang til et dyrt legemiddel?

Det er ikke nok å ha en resept. Du må gå gjennom flere trinn:

  1. ForhåndsGodkjenning - Legen din må sende inn dokumentasjon til Helsedirektoratet eller din kommunale helseforetak. Det tar 7-14 dager.
  2. Steg-for-steg-behandling - Du må ha prøvd andre, billigere alternativer før du får tilgang til det dyre legemiddelet.
  3. Spesialapotek - Dyre legemidler leveres gjennom spesialapotek. De hjelper deg med dosering, oppfølging og håndtering av bivirkninger.
  4. Støtteprogrammer - Produsentene har ofte pasientstøtteprogrammer. De kan dekke opp til 40 % av utgiftene - men du må søke om det selv.
  5. Foreninger og stiftelser - Stiftelser som Den norske pasientforeningen eller Kronisk sykdomsfond kan gi økonomisk hjelp.
Det er ikke enkelt. Men det er mulig. Og mange får det til.

Er det riktig å betale så mye?

Det er et spørsmål vi alle må stille oss. Hva er verdien av et liv? Hva er verdien av å unngå smerte? Hva er verdien av å være der for barna dine?

I 2023 sa 82 % av norske borgere at legemiddelpriser er urimelige. Samtidig sa 91 % at de tror legemidler er viktige for helsen i samfunnet. Det er en motsetning. Og den er ikke lett å løse.

Men det er ikke bare et økonomisk spørsmål. Det er et humanitært. Og det er et politisk. Når et legemiddel kan gi en 80 % sjanse til å leve 5 år til - og du må betale 3 millioner kroner for det - så er det ikke bare om du kan betale. Det er om samfunnet vil betale for det.

Hva er fremtiden?

I 2026 vil Norge begynne å forhandle direkte om priser på de dyreste legemidlene. Det er en endring. Det betyr at vi ikke bare godtar hva produsentene sier. Vi stiller krav. Vi forhandler. Vi stiller spørsmål.

Samtidig blir det flere legemidler som koster over 1 million kroner. Gene-terapi, celleterapi, personlig medisin - det kommer. Og vi må ha et system som kan håndtere det. Ikke bare med økonomi. Men med etikk. Med forståelse. Med solidaritet.

Det er ikke bare om det er dyrt. Det er om det gir mening. Og for mange, i mange situasjoner - gir det det.

Hvorfor er noen legemidler så mye dyrere enn andre?

Noen legemidler er så dyre fordi de er laget for svært få pasienter - for eksempel sjeldne genetiske sykdommer. Det kalles orphan drugs. Utviklingskostnadene må dekkes av få kunder, og produsentene har ofte eksklusive rettigheter i mange år. De er også ofte biologiske - det vil si laget av levende celler - og derfor mye mer komplisert å produsere enn vanlige tabletter.

Kan jeg få hjelp til å betale for et dyrt legemiddel?

Ja. Mange produsenter har pasientstøtteprogrammer som dekker deler av utgiftene - ofte opp til 40 %. Det finnes også stiftelser som Den norske pasientforeningen og Kronisk sykdomsfond som gir økonomisk hjelp. Spesialapotek kan også hjelpe deg med å søke om støtte. Det er viktig å starte dette tidlig - ikke vente til du ikke klarer å betale.

Hvorfor blir noen dyre legemidler avvist i Norge?

Norge bruker en metode som kalles HTA (Health Technology Assessment). Den ser på hvor mye livskvalitet legemidlet gir per krone brukt. Hvis prisen per forbedret leveår (QALY) er for høy, blir legemidlet avvist - eller forhandlet ned. Det er ikke om det virker - det er om det er verd det. Det er en balanse mellom individets behov og samfunnets ressurser.

Er bivirkninger en grunn til å ikke ta et dyrt legemiddel?

Ikke nødvendigvis. Det handler om om bivirkningene er forventbare, behandlingsbare og mindre alvorlige enn sykdommen selv. For mange pasienter er en midlertidig infeksjon eller kort sykehusopphold bedre enn å dø eller leve med uutholdelig smerte. Det er en personlig vurdering - og den skal gjøres sammen med legen din.

Hva er forskjellen mellom listepris og nettopris?

Listeprisen er det produsenten oppgir - ofte en veldig høy pris. Nettoprisen er det faktisk betales etter rabatter, tilbakebetalinger og forhandlinger. I Norge er det nettoprisen som brukes i beslutninger. I USA er det ofte listeprisen som brukes - og det er derfor priser ser så høye ut. Du må alltid spørre: Hva er den faktiske prisen jeg betaler?

Hvorfor er det så vanskelig å forstå legemiddeldekket i Norge?

Det er ikke vanskelig - det er komplekst. Det finnes flere nivåer: statlig dekk, kommunalt tilskudd, pasientstøtte, og private forsikringer. Det er ikke bare om du har et sykehus, men om du har en spesialist, en resept, og om legemiddelet er godkjent for din sykdom. Det er ikke en enkel prosess - men det finnes hjelp. Spesialapotek og pasientorganisasjoner kan guide deg gjennom det.

11 Comments

  • Kari Keuru

    Kari Keuru

    December 4, 2025

    Det er jo ikke bare om det virker - det er om vi kan unne det andre. Hver krone som går til ett legemiddel er en krone som ikke går til psykisk helse, rehabilitering, eller barnesykdommer. Vi må tenke på hele systemet, ikke bare de som får det beste.

    Det er ikke koldt. Det er rettferdig.

  • Edwin Marte

    Edwin Marte

    December 5, 2025

    Åh, her kommer den gamle ‘vi har ikke råd’-sangen igjen. Ja, selvfølgelig er det dyrt - men du tror kanskje at farmasøytiske selskaper ikke tjener milliarder på dette? De tar ut 1000 % fortjeneste på legemidler som koster 50 kroner å lage. Norge forhandler bra, men vi burde forhandle hardere. Ikke bare ‘godta’ hva de putter på bordet.

    Vi er ikke fattige. Vi er bare tålmodige.

  • Kathrine Oster

    Kathrine Oster

    December 6, 2025

    Det handler ikke om prisen. Det handler om hva vi velger å se som verdifullt.

    Et liv uten smerte er ikke en komfort. Det er en menneskelig rettighet.

    Vi må stoppe å måle menneskeliv i QALY-er og begynne å måle det i håp.

    Det er ikke økonomi. Det er moral.

  • Sverre Beisland

    Sverre Beisland

    December 8, 2025

    Jeg forstår begge sidene. Virkelig. Men jeg tror vi må være mer tydelige med at ‘verdien’ ikke bare er målt i år, men i kvalitet - og i mulighet.

    Det er ikke bare om du kan betale. Det er om du har mulighet til å søke, forstå, og få hjelp. Og det er ikke likt for alle.

    Vi må gjøre systemet mer tilgjengelig. Ikke bare billigere.

  • Siri Larson

    Siri Larson

    December 10, 2025

    Det er så vanskelig å se folk kjempe for å leve…

    Det er ikke bare medisiner. Det er håp.

    :-)

  • Rune Forsberg Hansen

    Rune Forsberg Hansen

    December 12, 2025

    Det er viktig å forstå at HTA (Health Technology Assessment) ikke er en ‘avvisningsmekanisme’ - det er en evidensbasert, kostnadseffektivitetsmodell som er standard i alle avanserte helsesystemer, inkludert Sverige, Canada, og UK. Norge har en av de mest transparente prosessene i verden - og det er en styrke, ikke en svakhet.

    Legemiddelpriser i USA er ikke ‘priser’ - de er monopolpriser, og de er ikke regulert. I Norge er det en offentlig forhandlingsprosess med klare kriterier - og det er det som gjør det etisk bærekraftig.

    Det er ikke ‘koldt’. Det er vitenskapelig.

  • Asbjørn Dyrendal

    Asbjørn Dyrendal

    December 12, 2025

    Det er jo ikke en kamp mellom ‘de som får’ og ‘de som ikke får’. Det er en kamp mot systemet - og vi må alle være med på å forandre det.

    Enkelte ganger er det bare å sitte og tenke: ‘Hva hvis det var meg?’

    Det er ikke nødvendigvis å gjøre noe. Bare å se.

    Det er nok.

  • Kristian Ponya

    Kristian Ponya

    December 13, 2025

    Vi skal ikke velge hvem som lever. Vi skal velge hvordan vi deler.

    Det er ikke en frukt av økonomi. Det er et resultat av hva vi tror på.

    Et liv er ikke en linje i en regnskapsbok.

    Det er en historie.

    Vi må lese den før vi skriver den ut.

  • Jeanett Nekkoy

    Jeanett Nekkoy

    December 14, 2025

    Jeg har en venn som fikk CAR-T og det var det eneste som hjalp - men hun måtte gå gjennom 3 måneder med sykehus, 4 infeksjoner, og en kamp med å få støtte.

    Det var verdt det. Men det burde ikke vært så vanskelig.

    Vi må gjøre det lettere. Ikke bare billigere. Mere… menneskelig.

    ps: jeg skrev ‘hjelpe’ med to l, men det er vel greit? :)

  • Kim Sypriansen

    Kim Sypriansen

    December 15, 2025

    Det som er så vanskelig er ikke prisen. Det er at vi ikke snakker om det sammen. Vi tenker på det som ‘noen annens problem’.

    Men det er ikke det. Det er vårt problem. Alle våre.

  • Thorvald Wisdom

    Thorvald Wisdom

    December 17, 2025

    Å, her kommer ‘de som har kreft’-kortet igjen. Ja, ja, vi skal alle gråte og gi alle pengene. Men hvorfor ikke bare la farmasøytiske selskaper ha en ‘hjelp-til-mennesker’-modell? Kanskje de kan gi 50 % rabatt… hvis de bare lover å ikke ta ut 1000 % fortjeneste?

    Eller kanskje vi bare må leve med at kapitalisme ikke er et helseverk? Bare en kanskje-måte å tjene penger på døende folk?

    Det er ikke et dilemma. Det er et kriminelt system.

    Men jeg skriver dette mens jeg drikker kaffe fra en kopp som koster 2000 kroner. Så… jeg er nok en hypokrit.