Et for tidlig født barn har et kroppssystem som ikke er ferdig utviklet. Det betyr at legemidler som fungerer trygt hos voksne eller selv hos termine barn, kan ha helt andre virkninger hos dem. I NICU (neonatal intensivavdeling) brukes mange legemidler for å holde disse små livene i live - men hver dose kan ha konsekvenser som vurderes i år, ikke bare i dager.
Det er ikke bare en liten dosis som skal til. En baby som er født på 24 uker har en lever og nyre som bare fungerer på 30 % av den nivået en voksen har. Det betyr at legemidler som skal utskilles, stagnerer i kroppen. Og det er ikke bare en enkel formel: hvert legemiddel reagerer annerledes. Noen legemidler blir mer avskilt når barnet har en åpen ductus arteriosus (PDA), en vanlig tilstand hos for tidlige barn. Studier viser at volumet av fordeling øker med opp til 80 % i slike tilfeller - noe som gjør standarddoser farlige.
Det er overraskende hvor mange legemidler som brukes uten godkjenning for nyfødte. Bare 35 % av alle legemidler brukt i NICU har godkjent bruk for barn under ett år, ifølge NIH. For respiratoriske legemidler er tallet enda verre: 92 % av tilfellene er off-label, altså brukt uten godkjent godkjenning. Det betyr at leger må stole på begrenset data, erfaring og skjønn - og det øker risikoen for bivirkninger.
Hva skjer med barn som får smertestillende midler?
Det er ikke bare smerte som må håndteres. Barn i NICU blir utsatt for stadige prosedyrer - pinner i pungen, kater, luftveisbehandling. Det er viktig å lindre smerten. Men det er ikke alle midler som er trygge. En studie fra 2021 i JAMA Network Open viste at 100 % av de ekstremt for tidlige barna (født før 28 uker) fikk minst ett smertestillende eller beroligende legemiddel. 42,7 % fikk opioider, og 28,3 % fikk benzodiazepiner.
Men disse legemidlene har en skjult pris. Forskning viser at eksponering for opioider og benzodiazepiner i de første levnedsdagene kan påvirke hjernens utvikling. Det er ikke bare en midlertidig døsighet. Det kan føre til problemer med oppmerksomhet, læring og oppførsel senere i livet. Derfor har American Academy of Pediatrics (AAP) endret retningslinjene: de anbefaler ikke lenger rutinemessig bruk av disse legemidlene. Det er et stort skifte fra tidligere år, da mange barn ikke fikk noen smertestillende midler i det hele tatt.
Enkle midler, store risikoer
Noen legemidler ser ut til å være uskyldige - men de er det ikke. Protonpumpehemmere (PPI), som brukes mot reflus, er et eksempel. De brukes i over 40 % av tilfellene i NICU. Men en studie fra NIH viste at disse legemidlene øker risikoen for nekrotiserende enterokolitt (NEC) med 1,67 ganger, forsinket infeksjon med 1,89 ganger, og øker risikoen for brudd med 2,3 ganger. Det er ikke bare teori. Det skjer i praksis.
Hvorfor brukes de da? Fordi det er lett. Det er en enkel piller. Men det finnes ingen god dokumentasjon som viser at de virker. En Cochrane-revurdering fra 2022 bekrefter: ingen betydelig forbedring av refus, bare økt risiko. Likevel fortsetter mange sykehus å preskrivere dem - fordi det er en tradisjon, ikke en vitenskapelig grunn.
Antibiotika: En tidsbombe i tarmen
Antibiotika er en av de vanligste legemidlene i NICU. Men de forandrer barnets tarmflora for alltid. En studie fra Washington University viste at for tidlige barn som fikk antibiotika hadde 47 % flere patogene bakterier i tarmen, 32 % færre gode bakterier som Bifidobacterium, og 2,8 ganger flere genetiske elementer som gir motstand mot antibiotika.
Det er ikke bare en midlertidig forstyrrelse. Disse endringene varer. De kan være til stede 18 måneder etter at barnet har gått ut av sykehuset. Og det har konsekvenser. Barn som har fått tidlig antibiotika har flere ørnekval, flere infeksjoner og høyere risiko for allergier senere. Dr. Gautam Dantas fra Washington University sier det tydelig: "Sammensetningen av tarmens mikrobiom er nesten fastsatt ved alderen 3 - og da står den fast."
Det er ikke bare en enkelt antibiotikakurs. Det er en lang rekke av behandlinger - ofte fordi man mistenker infeksjon, men ikke har bevis. En mor skrev på Reddit: "Min sønn fikk 28 dager med antibiotika for en mulig infeksjon som aldri ble bekreftet. Nå, ved to år, har han hatt fem øreinfeksjoner og to nye kurs med antibiotika."
Caffeine: En trygg løsning - nesten
En av de få legemidlene som faktisk har god dokumentasjon for for tidlige barn er koffein sitrat. Det brukes for å behandle apne av prematuritet - en tilstand der barnet stopper med å puste i noen sekunder. Koffein er effektivt. Men det er ikke fri for bivirkninger. 18,7 % av barna som får standarddosen (20 mg/kg last, 5-10 mg/kg vedlikehold) utvikler takykardi (hurtig puls). 7,3 % får problemer med matinntak, og må ha dosen redusert.
Det er ikke bare en sideeffekt. Det er en signal om at kroppen ikke kan håndtere dosen. Og det er ikke bare vekt som teller. Gestasjonsalder og postnatal alder er like viktige. Et barn født på 26 uker og 3 dager har en helt annen utviklingsstatus enn ett på 28 uker og 5 dager. Men mange sykehus bruker samme doser. Det er derfor at 76,3 % av NICU-protokollene må justeres basert på gestasjonsalder.
Hvordan unngå feil?
Legemiddelfeil er ikke sjeldne. En undersøkelse fra 2022 viste at 68,4 % av sykepleiere i NICU opplevde minst én legemiddelfeil per måned. De fleste skyldes feil i vektbaserte doser. En feil på 0,5 ml kan være livstruende for et barn som veier 800 gram.
Men det finnes løsninger. Sykehus som har innført standardiserte protokoller for avvikling av opioider og benzodiazepiner har redusert behandlingstiden med 14,3 dager - uten å øke smerten. Det betyr at barna ikke blir utsatt for legemidler lenger enn nødvendig.
En annen løsning er programvare som DoseMeRx. Den brukes i 37,2 % av de høyeste nivåene NICU-avdelinger og reduserer doseringsfeil med 58,7 % hos barn under 28 uker. Den bruker matematiske modeller som tar hensyn til alder, vekt, nyre- og leverfunksjon - og endrer doser i sanntid.
Hva er fremtiden?
Fremtiden ligger i presisjon. Det nye Neonatal Precision Medicine Initiative fra NIH vil utvikle spesifikke farmakokinetiske modeller for 25 høyrisikomiddel innen 2026. Det betyr at hver dosis vil bli tilpasset barnets unike biologi - ikke bare vekt og alder, men også genetikk, tilstand og tarmflora.
Det er også nye legemidler i utvikling. En ny fentanyl-formulering, NeoFen, er under godkjenning og forventes på markedet i andre kvartal 2025. Den er den første fentanyl-formuleringen som er spesifikt designet for nyfødte - med riktig konsentrasjon, oppløsning og doseringsmetode.
Det er også forskning på "mikrobiom-sparende" antibiotika. Disse vil drepe patogene bakterier uten å ødelegge de gode. De er i fase II-prøving i øyeblikket, og kan endre hvordan vi ser på infeksjonsbehandling hos for tidlige barn.
Men fremtiden avhenger av at vi endrer praksis nå. Ikke vent til 2026. Hver dag barna får unødvendige legemidler, øker risikoen for livslange konsekvenser. Det er ikke bare om å unngå bivirkninger. Det er om å gi dem en sjanse til en sunn utvikling - uten at vi skader dem mens vi forsøker å redde dem.
Hvorfor er legemidler farligere for for tidlige barn enn for termine barn?
For tidlige barn har utviklingsmessig ikke ferdig utviklede organer. Nyrene og leveren er svakere, så de klarer ikke å bryte ned og utskille legemidler like godt. Dermed står legemidlene lenger i kroppen og øker risikoen for giftighet. Samtidig er blod-hjerne-barrieren mer permeabel, noe som gjør at legemidler lettere kan nå hjernen og påvirke utviklingen. Dose som er trygg for et termint barn, kan være farlig for et barn født på 26 uker.
Er det noen legemidler som er trygge for for tidlige barn?
Ja, men de er få. Koffein sitrat er en av de mest dokumenterte og trygge legemidlene for apne av prematuritet. Caffeine har en god sikkerhetsprofil når doseringen er korrekt tilpasset. Andre legemidler som kan brukes med forsiktighet inkluderer surfaktant for lungefunksjon og viktigste antibiotika som amikacin og penicillin i kontrollerte situasjoner. Men selv disse må doseres basert på gestasjonsalder og vekt - ikke bare vekt.
Hvorfor brukes det så mange anti-reflux-legemidler hvis de ikke virker?
Det er en kombinasjon av tradisjon, trygghet og manglende kunnskap. Mange leger og sykepleiere tror at oppkast og spiseproblemer skyldes syre, og at en PPI vil hjelpe. Men studier viser at for tidlige barn har en naturlig, utviklingsmessig refus som ikke er en sykdom - og at legemidler ikke endrer dette. De øker heller risikoen for alvorlige komplikasjoner som NEC og infeksjoner. Det er et eksempel på hvordan en vanlig praksis kan fortsette selv når vitenskapen sier motsatt.
Kan man unngå antibiotika helt i NICU?
Ikke alltid, men man kan redusere bruken betydelig. Mange barn får antibiotika fordi man mistenker infeksjon, men ikke har bevis. Ved å bruke bedre diagnostiske verktøy - som blodprøver med rask genetisk analyse og kliniske score-systemer - kan man redusere antall ubegrunnede antibiotikakurser med opptil 40 %. Det er en av de mest effektive måtene å redusere langvarige skader på tarmfloraen.
Hva kan forældre gjøre for å beskytte barnet sitt mot legemiddelbivirkninger?
Forældre kan stille spørsmål: Hvorfor brukes dette legemidlet? Er det vitenskapelig grunnlag? Er det nødvendig? Er det en del av en standardprotokoll eller en enkelttilpasning? De kan også be om å bli informert om hvilke legemidler barnet får, og hva slags bivirkninger som er kjent. Det er også viktig å dokumentere eventuelle endringer i oppførsel, spising eller søvn - og rapportere dem til sykehuset. En forståelig, engasjert mor eller far kan være en viktig sikkerhetsfaktor i en intensivavdeling.
1 Comments
johan strømmen
Jeg har sett dette i praksis - en kamerat min fikk 14 dager med antibiotika for en mistenkt infeksjon som aldri ble bekreftet. Nå har han allergier og eksem. Det er ikke bare en tilfeldighet.