Hva er retinaveinokklusjon?
Retinaveinokklusjon (RVO) skjer når en åre i netthinnen blokkeres, og blodet ikke kan flyte ut som det skal. Netthinnen er den lyssensitive laget bak i øyet som omformer lys til signaler til hjernen. Når en åre blir tett, lekker væske ut og sveller netthinnen - spesielt i området som gir skarp syn, kalt makula. Dette kalles maculært ødem, og det er det som forårsaker synstap. Symptomet kommer ofte plutselig, uten smerte, og kan variere fra lett sløret syn til nesten total synstap i ett øye.
Det finnes to hovedtyper: central retinaveinokklusjon (CRVO), der hovedåren i netthinnen er blokkert, og branch retinaveinokklusjon (BRVO), der en mindre grein av åren er tett. BRVO er vanligere og påvirker ofte kun en del av synsfeltet, mens CRVO kan gi mer alvorlig synstap.
Hva som forårsaker retinaveinokklusjon?
Årsaken ligger i tre faktorer som sammen skaper en blokkade: sakte blodstrøm, skadde årevægger og for tykt blod. Det vanligste grunnlaget er aterosklerose - hardning og forkalkning av årene. Dette skjer ofte over tid, og er knyttet til alder og livsstil.
Over 90 % av CRVO-sykmeldte er over 55 år, og halvparten av alle tilfeller skjer hos folk over 65. Men det skjer også hos yngre - 5-10 % av tilfellene er under 45 år. Hos unge kvinner under 45 er p-piller den vanligste risikofaktoren for CRVO.
Hvilke risikofaktorer er viktigste?
De største risikofaktorene er ikke bare alder, men de underliggende helseproblemer som ofte kommer med den:
- Hypertensjon - høy blodtrykk er den vanligste risikofaktoren. Det er til stede hos opptil 73 % av CRVO-pasienter over 50 år, og hos 25 % av yngre.
- Diabetes - påvirker cirka 10 % av RVO-pasienter over 50, og er forbundet med dårligere synsresultater.
- Høy kolesterol - total kolesterol over 6,5 mmol/l er til stede hos 35 % av pasienter, uavhengig av alder.
- Glaukom - økt trykk i øyet, spesielt når blokkaden skjer nær synsnerven, øker risikoen betydelig.
- Røyking - forekommer i 25-30 % av tilfellene og forverrer åreproblemer.
- Overvekt og lav fysisk aktivitet - bidrar til blodtrykk, kolesterol og diabetes, og dermed til RVO.
- Blodtilstander - hos yngre pasienter kan sykdommer som polycythemia vera, leukemi eller arvelige blodklumpningsforstyrrelser (f.eks. factor V Leiden) være årsak.
Hvordan behandles retinaveinokklusjon?
Det finnes ingen behandling som fjerner blokkaden. Behandlingen fokuserer på å redusere svingen i netthinnen (maculært ødem) og forhindre videre skade. Her er injeksjoner i øyet blitt grunnsteinen i behandlingen.
De to hovedtypene injeksjoner er anti-VEGF og kortikosteroide implanta.
Anti-VEGF-injeksjoner: den første valgmetoden
Anti-VEGF-midler som ranibizumab (Lucentis), aflibercept (Eylea) og bevacizumab (Avastin) hemmer et stoff som forårsaker blodårevekst og væskelekkasje. De er den anbefalte førstebehandlingen ifølge den amerikanske akademiet for øyehelse (AAO).
Kliniske studier viser at disse midlene gir betydelig synsforbedring:
- Aflibercept: +18,3 bokstaver i synsskarphet etter 6 måneder (COPERNICUS-studien).
- Ranibizumab: +16,6 bokstaver etter 12 måneder (BRAVO-studien).
Behandlingen starter vanligvis med månedlige injeksjoner til svingen er gått ned. Deretter går man over til «som nødvendig»-modell. I virkeligheten trenger pasienter 8-12 injeksjoner per år for å holde synet stabil.
Kortikosteroide implanta: en alternativ vei
For pasienter som ikke svarer på anti-VEGF, eller som har vanskelig å holde til med mange injeksjoner, brukes dexamethason (Ozurdex) - en liten implantat som løsner opp i øyet over flere måneder.
Studien GENEVA viste at 27,7 % av CRVO-pasienter fikk minst 15 bokstaver bedre syn etter 6 måneder med Ozurdex, mot 12,9 % med placebo. Men det har en stor ulempe: over 60-70 % av pasienter med naturlig linse utvikler katarakt innen ett år, og 30 % får økt øyetrykk som krever medisiner.
Hvordan blir injeksjonen gjort?
Injeksjonen skjer i klinikken og tar bare 5-7 minutter. Pasienten får øyedråper for å bedøve øyet, og øyet renses med jod. Et lite redskap holder øyelokkene åpne. Deretter settes en fin nål inn i øyet - ofte uten at pasienten føler noe mer enn en liten trykkfølelse.
Det er normalt med:
- En liten blødning på øyets overflate (25-30 % av tilfellene).
- Midlertidig økt øyetrykk (15-20 %).
- Floatere (10 %).
Alvorlige komplikasjoner som infeksjon i øyet (endofthalmitis) er sjeldne - bare 0,02-0,1 % av injeksjonene.
Hvordan måler man effekten?
Det viktigste verktøyet er optisk kohærens tomografi (OCT). Den gir et detaljert bilde av netthinnen og måler tykkelsen av makula. Behandlingen starter når tykkelsen er over 300 mikrometer og fortsetter til den kommer under 250 mikrometer. Synsskarphet måles også med bokstaver på en synsramme - for eksempel fra 20/200 til 20/60 er en stor forbedring.
Omkring 30-40 % av pasienter som får behandling oppnår 20/40-syn eller bedre - det er nok til å kjøre bil og lese avisen.
Hva sier pasienter?
Opplevelser varierer mye. En pasient på AMDF-forumet skrev: «Etter fire måneder med Lucentis gikk synet mitt fra 20/200 til 20/60. Men hver injeksjon koster 150 dollar - det er mye for en pensjonist.»
En annen sa: «Jeg prøvde åtte Avastin-injeksjoner uten resultat. Da jeg fikk Ozurdex, fikk jeg 10 linjer bedre syn. Det var verd det - selv om det kostet 2500 dollar.»
Men mange sliter med psykologisk byrde. «Angsten før hver injeksjon er verre enn selve prosedyren», skrev en bruker på Reddit. En annen sa: «Etter 18 måneder med månedlige skudd, kunne jeg ikke komme meg over frykten - og har nå misstet flere avtaler.»
En undersøkelse av 1.247 pasienter viste at 78 % fikk betydelig synsforbedring, men 63 % opplevde økonomisk press og 41 % var utmattede av behandlingen.
Hva er fremtiden for behandlingen?
Det er mange nye løsninger i utvikling. En av de mest lovende er Susvimo - en implantat som frigir ranibizumab i opptil seks måneder. Den er allerede godkjent for annen sykdom, og prøves nå for RVO. Hvis den virker, kan injeksjoner reduseres fra månedlig til hvert fjerde måned.
Gene-terapi som RGX-314 forsøker å gjøre øyet til en mini-fabrikk som lager anti-VEGF selv - potensielt med én behandling som virker i år.
En ny kombinasjon, OPT-302 pluss aflibercept, måler seg mot resistente tilfeller der vanlig behandling ikke hjelper.
Det er også en stor endring i strategien: fra «alle får månedlig» til «hver pasient får sin egen plan». Ved å bruke OCT-angiografi for å se blodårenes struktur i detalj, kan legene nå forutsi hvem som trenger mer behandling - og hvem som kan få lengre mellomrom.
Hva kan du gjøre for å unngå retinaveinokklusjon?
Det beste du kan gjøre er å holde deg sunn:
- Kontroller blodtrykket - hold det under 140/90.
- Hold blodsukkeret i sjakk hvis du har diabetes.
- Sjekk kolesterolet hvert år - spesielt etter 50.
- Røyk ikke.
- Beveg deg - minst 30 minutter daglig.
- Hold et sunnt vekt.
- Hvis du er under 45 og tar p-piller, snakk med legen om risiko - spesielt hvis du har andre risikofaktorer.
En enkel øyekontroll hvert år fra 50 år kan oppdage tidlige tegn - før synstap skjer.