For mange familier er det en skremmende opplevelse å se en nærstående med demens bli mer urolig, agitert eller aggresiv. Det er naturlig å søke etter en løsning - og ofte blir antipsychotika foreslått som et raskt svar. Men det finnes en farlig sannhet bak denne praksisen: antipsychotika øker risikoen for slag hos eldre med demens - og det skjer selv etter kort tid.
Hvorfor brukes antipsychotika hos demenspasienter?
Antipsychotika er ikke laget for å behandle demens. De ble utviklet for psykose, skizofreni og bipolær lidelse. Men i pleiehjem og hjemmet, brukes de ofte for å svekke symptomer som agitasjon, voldelig oppførsel, hallucinasjoner eller paranoia - det som kalles atferds- og psykologiske symptomer ved demens (BPSD). Det er en praktisk løsning for overbelasted ansatte. Men det er ikke en trygg eller god behandling.Hvor stor er risikoen for slag?
I 2005 varnte U.S. Food and Drug Administration (FDA) om en tydelig sammenheng: eldre med demens som fikk antipsychotika hadde 1,6 til 1,7 ganger høyere risiko for død enn dem som fikk placebo. Senere studier har bekreftet dette - og vist at risikoen for slag er like alvorlig. En studie fra American Heart Association i 2012 viste at risikoen for slag økte med 80 % hos eldre som fikk antipsychotika - selv etter bare noen dager eller uker med bruk. Det er ikke bare langvarig bruk som er farlig. Selv kortvarig bruk kan utløse et slag. Dette er ikke en teori. Det er data fra over 30.000 eldre i USA og Canada.Forskjell mellom gamle og nye antipsychotika?
Det finnes to hovedgrupper: første-generasjons (typiske) og andre-generasjons (atypiske) antipsychotika. Mange tror at de nye er tryggere. Det er ikke helt sant. Studier viser at begge typene øker slagrisikoen. Men det er noen forskjeller:- Typiske antipsychotika - som haloperidol - har en høyere risiko for slag ved langvarig bruk (over 90 dager).
- Atypiske antipsychotika - som risperidon eller quetiapin - har mindre risiko for slag enn de gamle, men fortsatt betydelig høyere enn ingen behandling.
- En studie fra Johns Hopkins viste at slag delvis forklarer hvorfor typiske antipsychotika fører til flere dødsfall - men ikke alt. Andre mekanismer er også i spill.
Hvordan forårsaker de slag?
Det er ikke bare en tilfeldig sammenheng. Antipsychotika påvirker hjernen og kroppen på flere måter:- De kan forårsake orthostatisk hypotensjon - det vil si at blodtrykket faller brått når man står opp. Dette reduserer blodtilførselen til hjernen og kan utløse et slag.
- De forverrer metabolisk syndrom: økt vekt, høyt blodsukker og høyt fett i blodet - alle faktorer som øker slagrisikoen.
- De forstyrer dopamin- og serotoninsystemer som kontrollerer blodårenes spenning i hjernen.
Hvorfor brukes de fortsatt?
Det er en skuffende sannhet: selv om FDA har gitt svarte bokser (black box warnings) siden 2005, og den amerikanske geriatriske selskapet (American Geriatrics Society) i 2015 sa at de skal unngås helt, så brukes de fortsatt mye - spesielt i pleiehjem. Årsakene er komplekse:- Mange ansatte har ikke tid til å håndtere atferd uten legemidler.
- Familier er ofte så utmattede at de ser på legemidler som en lett løsning.
- Legene har ikke alltid fått god opplæring i ikke-farmakologiske alternativer.
Hva er alternativene?
Det finnes gode, trygge alternativer - og de skal være førstevalg.- Atferdsanalyse: Hva utløser atferden? Er det smerte, tørst, mangel på søvn, for mye støy, eller en forvirret situasjon?
- Struktur og rutiner: Etabler faste døgnruter. Familiære gjenstander, musikk eller minneverdige bilder kan ha en beroligende effekt.
- Fysisk aktivitet: En 20-minutters spaziergang hver dag reduserer agitasjon mer enn mange legemidler.
- Tilknytning: En person som bare sitter og snakker med pasienten - uten å prøve å rette eller korrigere - kan redusere angst og voldelige reaksjoner.
- Smertebehandling: Mange eldre med demens viser atferd som tegn på smerte. En enkel smerteskala kan avsløre at det er en tanninfeksjon eller en trykklesjon som er problemet - ikke psykose.
Hva hvis alt annet feiler?
Det finnes tilfeller der atferden er så ekstrem at pasienten eller andre er i fare - f.eks. voldelig mot ansatte eller familie. Da kan antipsychotika overveies - men bare som siste utvei. Hvis de brukes:- Bruk den laveste mulige dosen.
- Bruk dem bare for kort tid - maksimalt noen uker.
- Overvåk blodtrykk, sukker og hjertefunksjon hver uke.
- Prøv å avslutte bruket etter 4-6 uker - selv om det ser ut som det hjelper.
Hva sier norske retningslinjer?
Norge følger internasjonale retningslinjer. Den norske helseforeningen og Helsedirektoratet anbefaler klart at antipsychotika ikke skal brukes som førstevalg for demensrelaterte atferdsproblemer. Ikke-farmakologiske tiltak skal alltid prøves først - og brukes som grunnlag for hele behandlingen. Hvis antipsychotika likevel brukes, må det skje med godkjenning fra en spesialist, dokumentasjon av hvorfor, og en plan for hvordan og når de skal avsluttes.Det er ikke for sent å endre
Mange familier tror at det er for sent å si nei til antipsychotika hvis pasienten allerede har begynt. Det er ikke sant. Hvis en pasient har fått et antipsychotikum i flere uker, kan det ofte avsluttes trygt - med riktig overvåkning og støtte. Det krever tid, tålmodighet og teamarbeid. Men det er mulig. Og det er riktig.Hva bør du gjøre hvis en nære får et antipsychotikum?
- Spør: «Hvorfor brukes dette legemiddelet?»
- Spør: «Har vi prøvd alle ikke-farmakologiske alternativer først?»
- Spør: «Hva er planen for å avslutte bruket?»
- Spør: «Hva skal vi lete etter som tegn på bivirkninger - som svimmelhet, svakhet, eller endret bevissthet?»
- Dokumenter atferd i et dagbok - hva skjer før og etter legemiddelbruk?
Er antipsychotika lovlig å bruke til demens?
Ja, men bare som siste utvei. Det er ikke tillatt å bruke dem som førstevalg eller for å gjøre pasienten «mer rolig». I Norge og USA er det strengt anbefalt å unngå dem for demensrelaterte atferdsproblemer. Hvis de brukes, må det være med godkjenning fra spesialist, dokumentasjon av nødvendighet, og en plan for å avslutte bruket.
Hvor lenge tar det før risikoen for slag øker?
Det kan skje allerede etter noen dager. En studie fra American Heart Association viste at risikoen for slag økte med 80 % allerede etter kortvarig bruk - ikke bare etter måneder. Det er ikke noe som bare skjer ved langvarig bruk. Hver dag med antipsychotika øker risikoen.
Hvilke antipsychotika er mest farlige?
Typiske antipsychotika som haloperidol har høyere risiko for slag ved langvarig bruk. Atypiske som risperidon og quetiapin er litt mindre farlige, men fortsatt øker de risikoen betydelig. Ingen er trygge. Det beste valget er ikke å bruke noen av dem.
Kan man avslutte antipsychotika etter å ha brukt dem lenge?
Ja, ofte kan de avsluttes trygt - men ikke brått. Det må gjøres gradvis, under tett oppfølging. Pasienten kan bli mer urolig i begynnelsen - men med god støtte, riktig miljø og ikke-farmakologiske tiltak, forbedres atferden ofte. Mange pasienter går bedre etter at de slutter antipsychotika.
Hva kan jeg gjøre som pårørende for å unngå antipsychotika?
Fokuser på å forstå atferden - ikke bare kontrollere den. Spør: «Hva utløser dette?» Prøv rutiner, rolig miljø, fysisk aktivitet, smertebehandling og personlig kontakt. Dokumenter atferd. Be om at en ergoterapeut eller sykepleier med spesialkunnskap skal vurdere pasienten. Ikke la deg overbevise om at legemidler er den eneste løsningen.
15 Comments
Stein Poerba
Antipsychotika er bare en snarvei for pleiehjem som ikke har nok folk. Det er ikke behandling, det er administrativt vårdignitetsbrudd. Jeg har sett folk bli bedre etter at de slo av dem - ikke bare mer rolig, men faktisk mer der. Hva skjer med menneskene når vi bare dumper piller i dem og går videre?
Kristin Ponsonby
Det er så skremmende å se hvordan folk med demens blir behandlet som problemer istedenfor mennesker. Jeg jobber i sykehjem, og det er ofte de yngre ansatte som er de eneste som tar tid til å sitte og snakke. Ikke fordi de er bedre, men fordi de ikke har tid til å bruke legemidler som kortløsning. Det er en systemfeil.
Heidi Elisabeth Odde
Det er en skam at vi fortsatt ser på atferd som noe som må undertrykkes, ikke forstått. Demens er ikke en moralfeil. Det er en hjernesykdom. Og å svare med kjemikalier er som å stoppe en brann med bensin. Det løser ikke problemet. Det forvrrer det.
Jørn H. Skjærpe
Det er en hederlig og nødvendig utfordring av en kritisk samfunnspraksis. Jeg som arbeider med eldre i Norge, og som har sett både de dårlige og de fremragende tilfellene, kan bekrefte: ikke-farmakologiske tiltak gir ikke bare bedre resultater - de gir menneskeverd. Det er ikke bare et råd, det er et ansvar. Vi må sette standarden høyere.
Tove Lindberg
Det er som å gi en voldsomt skremt hund en slange for å gjøre den stille. Antipsychotika er ikke en løsning - det er en skjult form for vold. Og vi kaller det helsetjeneste. Jeg har sett folk som har blitt som tomme hus etter å ha fått risperidon. Ikke rolig. Ikke trygg. Bare tomme.
Kristin Poinar
Det er ikke tilfeldig at disse legemidlene brukes så mye. Farmasøytiske selskaper finansierer studier, korrupterer retningslinjer, og kjøper opp legers tid. Det er en millionerindustri som bygger på å gjøre eldre til passivt materiale. De vil ikke at du skal vite at en 20-minutters spaziergang er bedre. De vil at du skal ta en pille. De har allerede vunnet. Men vi kan vinne tilbake.
Kristoffer Espeland
Hva er det med Norge at vi ikke kan ta ansvar for våre gamle? Vi har råd til å gi dem en pille, men ikke tid til å sitte med dem? Vi er en av de rikeste nasjonene på jorden, men vi lar folk dø i stillhet fordi vi ikke har modig nok til å være menneskelige.
Kristian Jacobi
Det er fascinerende hvordan folk nå kaller det 'atferdsproblemer' - som om det er en psykologisk feil, ikke en biologisk realitet. Det er demens, ikke en dårlig dag. Og du kan ikke 'tilrettelegge' for en hjernesykdom med musikk og spazierganger. Det er naive idealister som tror det fungerer. Faktisk? De fleste pasientene trenger styring. Ikke omfavninger.
Andreas Nalum
Det er ikke en kamp mellom piller og spazierganger. Det er en kamp mellom ansvar og laziness. Hvis du ikke har råd til å ha nok personell, så har du ikke råd til å ha pleiehjem. Piller er ikke løsningen. De er en skuffelse. Og vi skal ikke skjule det bak 'alternativer'.
Hanne Methling
Jeg har vært pårørende til mor i 8 år. Hun fikk risperidon etter en episode der hun skrek hele natten. Det var som å se henne forsvinne - ikke bare atferden, men *hun*. Vi prøvde å avslutte etter 6 måneder. Det var vanskelig. Hun ble mer forvirret i begynnelsen. Men vi satte opp en rutine: morgenspaziergang, gammel musikk, kaffe med bildebok. Og etter 3 uker? Hun så meg igjen. Hun sa 'jeg elsker deg' - for første gang på 2 år. Det var ikke legemidler. Det var tid. Det var oss. Det var menneskelig.
André Wiik
Det er ikke bare om å unngå piller. Det er om å bygge et samfunn der vi ser eldre som en del av oss, ikke en belastning. Når vi tar tid til å forstå at en voldsom reaksjon kan være smerte, eller at en hallucinasjon kan være en minne fra 1950, da blir vi ikke bedre i behandling - vi blir bedre i menneskehet. Det er ikke et alternativ. Det er essensen.
Janne Nesset-Kristiansen
Å si at 'spazierganger er bedre' er en romantisk myte. Jeg jobber i en liten kommune. Vi har 3 sykepleiere til 120 pasienter. Hva skal vi gjøre? Sitt og lese høyt til alle 120? Det er ikke realistisk. Vi må ha redskaper. Og ja, antipsychotika er farlige - men det er ikke bare fordi de er farlige, det er fordi vi ikke har noe annet å bruke. Problemet er ikke legemidlene. Problemet er at vi ikke investerer i mennesker.
Truls Krane Meby
Det er interessant hvordan alle snakker om 'alternativer' som om de er tilgjengelige. Men de er ikke. De krever tid, kompetanse, og en økonomisk modell som ikke eksisterer i det norske helsetilsynet. Det er ikke en etisk feil. Det er en økonomisk kollaps. Og vi er ikke redd for å bruke piller. Vi er redd for å si at vi ikke har råd til å være menneskelige.
Kristin Santoso
Det er ikke bare farmasøytiske selskaper. Det er også staten. Helsedirektoratet har skrevet retningslinjer - men de har ikke satt opp noen kontrollmekanismer. Ingen sjekker om de faktisk prøver ikke-farmakologiske metoder før de skriver ut risperidon. Det er en skjult godkjenning av mord. De vet. De vet alt. Og de lar det skje.
Tor Ånund Rysstad
Det er en skam. Jeg har en bestemor som fikk haloperidol i 14 måneder. Da vi slo av den, så hun meg igjen. Og sa: 'Jeg har savnet deg.' Det er ikke en statistikk. Det er en mor. Og vi la henne gå i sovnet fordi det var enklere. 🥺