Antipsychotika og risiko for slag hos eldre med demens

For mange familier er det en skremmende opplevelse å se en nærstående med demens bli mer urolig, agitert eller aggresiv. Det er naturlig å søke etter en løsning - og ofte blir antipsychotika foreslått som et raskt svar. Men det finnes en farlig sannhet bak denne praksisen: antipsychotika øker risikoen for slag hos eldre med demens - og det skjer selv etter kort tid.

Hvorfor brukes antipsychotika hos demenspasienter?

Antipsychotika er ikke laget for å behandle demens. De ble utviklet for psykose, skizofreni og bipolær lidelse. Men i pleiehjem og hjemmet, brukes de ofte for å svekke symptomer som agitasjon, voldelig oppførsel, hallucinasjoner eller paranoia - det som kalles atferds- og psykologiske symptomer ved demens (BPSD). Det er en praktisk løsning for overbelasted ansatte. Men det er ikke en trygg eller god behandling.

Hvor stor er risikoen for slag?

I 2005 varnte U.S. Food and Drug Administration (FDA) om en tydelig sammenheng: eldre med demens som fikk antipsychotika hadde 1,6 til 1,7 ganger høyere risiko for død enn dem som fikk placebo. Senere studier har bekreftet dette - og vist at risikoen for slag er like alvorlig.

En studie fra American Heart Association i 2012 viste at risikoen for slag økte med 80 % hos eldre som fikk antipsychotika - selv etter bare noen dager eller uker med bruk. Det er ikke bare langvarig bruk som er farlig. Selv kortvarig bruk kan utløse et slag. Dette er ikke en teori. Det er data fra over 30.000 eldre i USA og Canada.

Forskjell mellom gamle og nye antipsychotika?

Det finnes to hovedgrupper: første-generasjons (typiske) og andre-generasjons (atypiske) antipsychotika. Mange tror at de nye er tryggere. Det er ikke helt sant.

Studier viser at begge typene øker slagrisikoen. Men det er noen forskjeller:

Typiske antipsychotika - som haloperidol - har en høyere risiko for slag ved langvarig bruk (over 90 dager).
Atypiske antipsychotika - som risperidon eller quetiapin - har mindre risiko for slag enn de gamle, men fortsatt betydelig høyere enn ingen behandling.
En studie fra Johns Hopkins viste at slag delvis forklarer hvorfor typiske antipsychotika fører til flere dødsfall - men ikke alt. Andre mekanismer er også i spill.

Det betyr at ingen antipsychotika er trygge for eldre med demens. Det er bare forskjeller i graden av fare.

Hvordan forårsaker de slag?

Det er ikke bare en tilfeldig sammenheng. Antipsychotika påvirker hjernen og kroppen på flere måter:

De kan forårsake orthostatisk hypotensjon - det vil si at blodtrykket faller brått når man står opp. Dette reduserer blodtilførselen til hjernen og kan utløse et slag.
De forverrer metabolisk syndrom: økt vekt, høyt blodsukker og høyt fett i blodet - alle faktorer som øker slagrisikoen.
De forstyrer dopamin- og serotoninsystemer som kontrollerer blodårenes spenning i hjernen.

Noen forskere tror at demens selv kan være en tidlig tegn på ukjente hjerneslag - og at forverring av atferd fører til at legen preskriverer antipsychotika. Men uansett hvorfor de blir brukt: bruk av antipsychotika øker risikoen.

Sykepleiere i pleiehjem med legemidler, mens pasienter virker redde — én person tar vare på en pasient.

Hvorfor brukes de fortsatt?

Det er en skuffende sannhet: selv om FDA har gitt svarte bokser (black box warnings) siden 2005, og den amerikanske geriatriske selskapet (American Geriatrics Society) i 2015 sa at de skal unngås helt, så brukes de fortsatt mye - spesielt i pleiehjem.

Årsakene er komplekse:

Mange ansatte har ikke tid til å håndtere atferd uten legemidler.
Familier er ofte så utmattede at de ser på legemidler som en lett løsning.
Legene har ikke alltid fått god opplæring i ikke-farmakologiske alternativer.

Men det er ingen unnskyldning. En studie fra 2020 viste at antipsychotika økte dødeligheten ikke bare hos demenspasienter, men også hos eldre uten demens - bare fordi de var gamle og fikk disse legemidlene.

Hva er alternativene?

Det finnes gode, trygge alternativer - og de skal være førstevalg.

Atferdsanalyse: Hva utløser atferden? Er det smerte, tørst, mangel på søvn, for mye støy, eller en forvirret situasjon?
Struktur og rutiner: Etabler faste døgnruter. Familiære gjenstander, musikk eller minneverdige bilder kan ha en beroligende effekt.
Fysisk aktivitet: En 20-minutters spaziergang hver dag reduserer agitasjon mer enn mange legemidler.
Tilknytning: En person som bare sitter og snakker med pasienten - uten å prøve å rette eller korrigere - kan redusere angst og voldelige reaksjoner.
Smertebehandling: Mange eldre med demens viser atferd som tegn på smerte. En enkel smerteskala kan avsløre at det er en tanninfeksjon eller en trykklesjon som er problemet - ikke psykose.

Når disse metodene brukes konsekvent, kan antipsychotika unngås i over 80 % av tilfellene.

Hva hvis alt annet feiler?

Det finnes tilfeller der atferden er så ekstrem at pasienten eller andre er i fare - f.eks. voldelig mot ansatte eller familie. Da kan antipsychotika overveies - men bare som siste utvei.

Hvis de brukes:

Bruk den laveste mulige dosen.
Bruk dem bare for kort tid - maksimalt noen uker.
Overvåk blodtrykk, sukker og hjertefunksjon hver uke.
Prøv å avslutte bruket etter 4-6 uker - selv om det ser ut som det hjelper.

Det er ingen grunn til å fortsette med antipsychotika bare fordi det «fungerer». Risikoen er for stor.

Delvis bilde: legemiddel vs. naturlig omsorg — eldre som går i hage med tegn på ikke-farmakologiske tiltak.

Hva sier norske retningslinjer?

Norge følger internasjonale retningslinjer. Den norske helseforeningen og Helsedirektoratet anbefaler klart at antipsychotika ikke skal brukes som førstevalg for demensrelaterte atferdsproblemer. Ikke-farmakologiske tiltak skal alltid prøves først - og brukes som grunnlag for hele behandlingen.

Hvis antipsychotika likevel brukes, må det skje med godkjenning fra en spesialist, dokumentasjon av hvorfor, og en plan for hvordan og når de skal avsluttes.

Det er ikke for sent å endre

Mange familier tror at det er for sent å si nei til antipsychotika hvis pasienten allerede har begynt. Det er ikke sant. Hvis en pasient har fått et antipsychotikum i flere uker, kan det ofte avsluttes trygt - med riktig overvåkning og støtte.

Det krever tid, tålmodighet og teamarbeid. Men det er mulig. Og det er riktig.

Hva bør du gjøre hvis en nære får et antipsychotikum?

Spør: «Hvorfor brukes dette legemiddelet?»
Spør: «Har vi prøvd alle ikke-farmakologiske alternativer først?»
Spør: «Hva er planen for å avslutte bruket?»
Spør: «Hva skal vi lete etter som tegn på bivirkninger - som svimmelhet, svakhet, eller endret bevissthet?»
Dokumenter atferd i et dagbok - hva skjer før og etter legemiddelbruk?

Du er ikke bare en pårørende. Du er en viktig leder i pasientens behandling.

Er antipsychotika lovlig å bruke til demens?

Ja, men bare som siste utvei. Det er ikke tillatt å bruke dem som førstevalg eller for å gjøre pasienten «mer rolig». I Norge og USA er det strengt anbefalt å unngå dem for demensrelaterte atferdsproblemer. Hvis de brukes, må det være med godkjenning fra spesialist, dokumentasjon av nødvendighet, og en plan for å avslutte bruket.

Hvor lenge tar det før risikoen for slag øker?

Det kan skje allerede etter noen dager. En studie fra American Heart Association viste at risikoen for slag økte med 80 % allerede etter kortvarig bruk - ikke bare etter måneder. Det er ikke noe som bare skjer ved langvarig bruk. Hver dag med antipsychotika øker risikoen.

Hvilke antipsychotika er mest farlige?

Typiske antipsychotika som haloperidol har høyere risiko for slag ved langvarig bruk. Atypiske som risperidon og quetiapin er litt mindre farlige, men fortsatt øker de risikoen betydelig. Ingen er trygge. Det beste valget er ikke å bruke noen av dem.

Kan man avslutte antipsychotika etter å ha brukt dem lenge?

Ja, ofte kan de avsluttes trygt - men ikke brått. Det må gjøres gradvis, under tett oppfølging. Pasienten kan bli mer urolig i begynnelsen - men med god støtte, riktig miljø og ikke-farmakologiske tiltak, forbedres atferden ofte. Mange pasienter går bedre etter at de slutter antipsychotika.

Hva kan jeg gjøre som pårørende for å unngå antipsychotika?

Fokuser på å forstå atferden - ikke bare kontrollere den. Spør: «Hva utløser dette?» Prøv rutiner, rolig miljø, fysisk aktivitet, smertebehandling og personlig kontakt. Dokumenter atferd. Be om at en ergoterapeut eller sykepleier med spesialkunnskap skal vurdere pasienten. Ikke la deg overbevise om at legemidler er den eneste løsningen.