Det er langt flere mennesker som får hudkreft enn de fleste tror. Og av alle tilfellene, er nesten 95 % ikke-melanom hudkreft. De to største typene er basalcellekarinom og skjærevævskarinom. De ser ut til å være ganske like - en liten opphøyd flekk, en sår som ikke heller - men de er langt fra like i hvordan de oppfører seg, hvordan de behandles og hva som skjer hvis de ikke blir oppdaget tidlig.
Hva er basalcellekarinom?
Basalcellekarinom (BCC) starter i den nederste laget av huden, der cellene hele tiden deler seg for å danne nye hudceller. Den er den vanligste formen for kreft i hele kroppen. I Norge får omtrent 8 av 10 mennesker som får hudkreft, basalcellekarinom. Den vokser svært sakte - ofte bare 0,5 til 1 cm per år. Den spres nesten aldri til andre deler av kroppen. Bare mindre enn 0,1 % av tilfellene sprer seg.
Men selv om den ikke sprer seg, kan den ødelegge mye vev hvis den blir stående lenge. Den kan spisse seg inn i nerver, ben og andre strukturer under huden, spesielt på ansiktet. Det er derfor den må behandles, selv om den ikke er farlig på samme måte som andre kreftformer.
Den ser vanligvis ut som:
- En glinsende, perlemønstrede opphøyd flekk (70 % av tilfellene)
- En åpen sår som ikke heller, eller som kommer og går (20 %)
- En hvit eller gulsottfarget flekk som ligner en liten nar (10 %)
Den dukker opp nesten alltid på steder som er utsatt for sol - ansikt, ører, hals, skuldre og håndrygger. De fleste får den etter 50 år. 85 % av alle tilfellene er hos folk over 50. Menn og kvinner får den omtrent like ofte.
Hva er skjærevævskarinom?
Skjærevævskarinom (SCC) kommer fra de øverste lagene av huden - de flattete cellene som kalles skjærevævsceller. Den er mindre vanlig enn basalcellekarinom, men mye farligere. Den utgjør omtrent 20 % av ikke-melanom hudkreft. Og her er det en viktig forskjell: den kan sprer seg.
Den sprer seg ikke ofte - bare 2 til 5 % av tilfellene - men når den gjør det, blir det alvorlig. Overleveringsraten faller fra over 95 % til bare 25-45 % hvis kreften har spredt seg til lymfeknuter eller andre organer. Det er den andre største årsaken til død av hudkreft etter melanom.
Den ser vanligvis ut som:
- En fast, kuppelformet opphøyd flekk (45 %)
- En vortelignende vekst (25 %)
- En skalle, rødaktig flekk som ikke går vekk (20 %)
- En åpen sår som kryper, bløder eller blir skorpe (10 %)
Den vokser mye raskere enn basalcellekarinom - gjennomsnittlig 1,5 til 2 cm per år. Noen aggressive former kan doble seg i størrelse på bare 4-6 uker. Den er også mer vanlig hos menn. 65 % av pasientene er menn, sannsynligvis fordi de ofte har vært utsatt for sol over lengre tid i jobben - byggearbeidere, fiskere, jordbrukere.
Hvorfor er forskjellen så viktig?
Det er ikke bare om hvor ofte de dukker opp. Det handler om hva som skjer hvis du ikke handler.
Basalcellekarinom er som en tåkende, men stille trussel. Den kan forårsake store skader på huden, spesielt om den sitter på nesen, ørene eller øyelokkene. Men den er sjelden livstruende.
Skjærevævskarinom er som en brann. Den vokser raskere, er mer tilbøyelig til å treffe dypere vev, og har en reell sjanse for å spres. Hvis den sitter på leppene, ørene eller kjønnsorganene, er risikoen for språng opp til 14 %. Det er derfor legene tar den mye alvorligere. En SCC på leppen er farligere enn en BCC på ryggen.
Behandlingen er ofte den samme - kirurgi, kryoterapi, laser eller lokal medisin. Men for SCC kreves ofte bredere skjæringskant, flere kontroller, og mer avanserte metoder som Mohs-kirurgi. Ved BCC er en enkel utskjæring ofte nok. Ved SCC må man ofte ta ut mer vev for å være sikker.
Hva sier tallene?
Her er en enkel sammenligning:
| Feature | Basalcellekarinom (BCC) | Skjærevævskarinom (SCC) |
|---|---|---|
| Andel av ikke-melanom hudkreft | 80 % | 20 % |
| Gjennomsnittlig alder ved diagnose | 67 år | 69 år |
| Vekstrate | 0,5-1,0 cm/år | 1,5-2,0 cm/år |
| Metastaserer | Under 0,1 % | 2-5 % |
| Høyrisikosteder | Ansikt, ører | Lepper, ører, kjønnsorganer |
| Kureringsrate ved tidlig behandling | 95-98 % | 95-98 % |
| Behandlingsantall gjennomsnittlig | 1,2 prosedyrer | 1,8 prosedyrer |
| Rekursjonsrate | 5 % | 15 % (hos immunkompromitterte) |
| Effekt av solbeskyttelse | Reduserer risiko med 40 % | Reduserer risiko med 50 % |
Det er viktig å forstå: selv om BCC er mye vanligere, er SCC mer alvorlig. Det er ikke en «viktigere» kreft - men en som krever mer oppmerksomhet.
Hvordan unngår du dem?
Begge to kommer fra sol. Men på forskjellige måter.
Basalcellekarinom er ofte knyttet til kraftige solbrenninger - spesielt i ungdommen. Det er derfor folk som gikk på solbad i 80- og 90-årene nå får dem i 50- og 60-årene.
Skjærevævskarinom kommer fra langvarig, akkumulert solskade. Det er folk som har jobbet ute i mange år - byggherrer, jordbrukere, sjøfolk. Det er også en stor risiko for folk med svakt immunsystem. Organtransplanterte har 250 ganger større risiko for SCC enn vanlige mennesker.
Men det er god nyhet: begge to er nesten 100 % forebyggelige.
- Bruk solkrem hver dag - ikke bare på stranden
- Bruk hatt og solskjerme når du er ute i solen
- Unngå solbrenning - den øker risikoen for BCC med 80 %
- Se på huden din hver måned - spesielt ansikt, ører, hals og hender
- Go to a dermatologist once a year - eller hvert kvartal hvis du har hatt hudkreft før
Hva skjer hvis du får det?
Hvis du ser en flekk som ikke går vekk, eller som endrer seg, gå til legen. Ikke vent. Ikke håp det forsvinner. Ikke tenk «det er bare en solflekk».
En enkel hudbiopsi - en liten stikk med en nål - kan si alt. Hvis det er BCC, er sjansen for å bli helt frisk nesten 100 %. Hvis det er SCC, er sjansen fortsatt over 95 % hvis det blir oppdaget nå.
Men hvis du venter, kan SCC bli farlig. Det kan spre seg til lymfeknuter, lunger eller andre organer. Og da blir behandlingen mye vanskeligere. Da må du ha kjemoterapi, immunterapi, eller operasjoner som går langt inn i kroppen.
En ny behandling som kalles cemiplimab (Libtayo) har blitt godkjent for avansert SCC. Den gir svar i over 40 % av tilfellene som ikke kan opereres. Det er en stor fremskridt - men det er ikke noe du vil trenge hvis du tar det tidlig.
Hva sier pasientene?
Folk som har hatt BCC sier ofte: «Det var ikke så ille. Det var bare en liten operasjon.»
Folk som har hatt SCC sier ofte: «Jeg var redd. Jeg trodde det kunne sprer seg. Jeg måtte ha flere operasjoner. Jeg måtte se legen oftere.»
Det er ikke bare behandlingen. Det er frykten. Og det er tid. Og det er kostnader. SCC krever mer av deg - både kroppslig og mentalt.
Sluttord
Begge to er hudkreft. Begge to kan helles. Begge to må tas alvorlig.
Men du må ikke vente til det er for sent. Sjekk huden din. Kjenn til endringer. Gå til legen hvis noe ser ut som det ikke skal. En liten flekk nå kan spare deg for en stor kamp senere.
Solbeskyttelse er ikke bare for sommeren. Den er for hver dag. Og den er ikke bare for barn. Den er for deg - nå, i dag.
Er basalcellekarinom farlig?
Basalcellekarinom er sjelden farlig i den forstand at den nesten aldri sprer seg. Men den kan ødelegge store deler av huden, spesielt på ansiktet, hvis den ikke behandles. Den kan angripe nerver, øyne og ben. Derfor må den alltid fjernes - ikke fordi den dreper, men fordi den kan skade.
Hvorfor er skjærevævskarinom farligere?
Skjærevævskarinom har en reell risiko for å sprer seg til andre deler av kroppen - til lymfeknuter og andre organer. Når det skjer, blir overlevelsen mye lavere. Det er derfor legene tar den mer alvorlig og ofte krever bredere operasjoner, flere kontroller og mer avanserte behandlinger.
Kan jeg få hudkreft selv om jeg ikke går på sol?
Ja. Selv om sol er hovedårsaken, kan hudkreft også komme av arv, svakt immunsystem, eller eksponering for kjemikalier. Men over 80 % av alle tilfellene er direkte knyttet til sol. Det betyr at solbeskyttelse reduserer risikoen med opptil 50 %.
Hvor ofte bør jeg sjekke huden min?
Hvis du aldri har hatt hudkreft: sjekk huden din selv hver måned, og gå til en hudlege én gang i året. Hvis du har hatt hudkreft før: gå til legen hvert kvartal. SCC kan komme tilbake innen 12 måneder. BCC tar ofte 18 måneder eller lenger.
Er solkrem nok for å unngå hudkreft?
Solkrem er viktig - men ikke nok alene. Du må også bruke hatt, solskjerme, unngå solen mellom 11 og 15, og ikke gå på solbad. Solflekker og solbrenninger legger til grunn for hudkreft. Så selv om du bruker krem, kan du fortsatt ha risiko hvis du er utsatt for mye sol.
1 Comments
Berit Ellingsen
Det er så rart hvordan vi kan se bort fra noe som ligger rett foran øynene våre. Jeg har hatt en liten flekk på nesen i over et år og tenkt det er bare en solflekk. Nå når jeg leser dette, skjønner jeg at jeg har vært i en slags denial. Det er ikke bare om å unngå sol – det er om å se, virkelig se. Huden snakker, men vi lytter ikke. Vi er opptatt av å se ung, ikke å være sunn.