Immunosuppresjon av kortsikosteroider: Infeksjonsrisiko og forebygging

Kortsikosteroider er en av de mest brukte gruppen av legemidler for å behandle autoimmune og inflammasjonsrelaterte sykdommer, men de har en alvorlig sideeffekt: de svekker immunforsvaret. Når du tar kortsikosteroider som prednisone, methylprednisolon eller dexamethason, reduseres din kroppes evne til å kjempe mot infeksjoner - og det kan være livsfarlig hvis du ikke vet hva du skal passe på. Det er ikke nok å bare ta pillene. Du må forstå hvilke risikoer de medfører, og hvordan du kan beskytte deg.

Hvordan kortsikosteroider svekker immunforsvaret

Kortsikosteroider er syntetiske versjoner av kroppens egen hormon, kortisol. De virker ved å bindes til reseptorer i nesten alle celler, og når du tar høye doser - typisk over 20 mg prednisone per dag - forandres immunforsvaret på en måte som gjør deg sårbart. Det viktigste er at T-celler, som er kroppens hovedsoldater mot infeksjoner fra bakterier og virus som lever inne i celler, blir svært redusert. Forskning viser at disse cellene blir fordreid, dør i stor tall, eller ikke får tilgang til infeksjonsområder. Resultatet? Du blir mer utsatt for sykdommer som vanligvis ikke skader friske mennesker.

Immensforsvaret blir også påvirket på andre måter. Antallet makrofager og monocyter - celler som spiser opp skadelige organismer - går ned. Samtidig øker antallet neutrofiler, men disse cellene blir dårligere til å fange og drepe bakterier. Det viktige her er at humoral immunitet - det vil si antistoffene som produseres av B-celler - ikke blir så sterkt påvirket. Det betyr at du kan ha normalt mange antistoffer, men fortsatt være sårbart mot infeksjoner som krever T-celler for å bli kontrollert. Det er derfor du kan få alvorlige infeksjoner selv om du ikke ser ut til å ha et svakt immunforsvar i blodprøver.

Hvilke infeksjoner er mest farlige?

Ikke alle infeksjoner er like farlige for deg som tar kortsikosteroider. Noen er spesielt farlige, og de kommer ofte fra organismer som vanligvis ikke skader oss:

• Pneumocystis jirovecii-pneumoni (PJP): En luftvegsinfeksjon som ofte dør av hos immunsupprimerte pasienter. Risikoen øker med mer enn 5 % hvis du tar over 20 mg prednisone i over 4 uker. Dødeligheten når 30-50 % hvis ikke behandlingen starter raskt.
• Tuberkulose (TB): Hvis du har vært i et område der TB er vanlig, eller har hatt TB før, kan kortsikosteroider gjøre den reaktivert. Risikoen øker med 7-7,7 ganger ved doser over 15 mg/dag i over en måned.
• Invasive soppinfeksjoner: Candida og Aspergillus kan spre seg til blodet og organer. Disse er sjeldne, men ofte dødelige hvis de ikke oppdages tidlig.
• Herpes zoster (skjærende sår): Vanligvis en lett sykdom, men hos deg som tar kortsikosteroider kan den bli alvorlig og spre seg over store deler av kroppen. Risikoen er nesten 3 ganger høyere enn hos folk som ikke tar dem.

En viktig ting å huske: Du kan ikke alltid stole på feber. I 40 % av alvorlige infeksjoner hos pasienter på høy dose kortsikosteroider, er det ingen feber. Hvis du føler deg syk - selv om du ikke har høy temperatur - må du kontakte lege umiddelbart.

Hvordan forebygge infeksjoner

Forebygging er ikke bare en god ide - det er en medisinsk nødvendighet. Det finnes tydelige, vitenskapelig støttede rutiner som reduserer risikoen drastisk.

1. Prophylakse mot Pneumocystis-pneumoni

Hvis du tar 20 mg eller mer prednisone per dag i mer enn 4 uker, bør du ta trimethoprim-sulfamethoxazol (TMP-SMX) hver dag. Studier viser at dette reduserer risikoen for PJP fra 5,1 % til bare 0,3 %. Det er en av de enkleste og mest effektive forebyggende tiltakene du kan gjøre.

2. Tuberkulose-screening før start

Alle som skal ta over 15 mg prednisone per dag i mer enn en måned, må ha en TB-test før behandlingen starter. Det er enten en hudtest (tuberkulin) eller en blodtest (IGRA). Hvis du har latent TB, kan du ta behandling i 3-9 måneder - og da reduseres risikoen for reaktivert TB med over 90 %. Det er ikke et valg. Det er en krav.

3. Vacciner - riktig tid og riktig type

Live-vaksiner som MMR, varicella og nasalt influenzavaksin er forbudt mens du tar kortsikosteroider. De kan forårsake alvorlig sykdom. Men inaktive vaksiner er trygge og viktige:

• Pneumokokk-vaksin (PCV15/20 og PPSV23)
• Influenza-vaksin (hvert år)
• SARS-CoV-2-vaksin (inkludert oppdateringer)
• Herpes zoster-vaksin (Shingrix - ikke live)

Det viktigste: Få disse vaksinene minst 2 uker før du starter kortsikosteroider. Hvis du allerede tar dem, kan kroppen din ikke lage nok antistoffer. En studie viste at bare 42 % av pasienter på over 20 mg prednisone utviklet beskyttende antistoffer mot influensa - sammenlignet med 78 % hos friske.

4. Minimér dose og varighet

Den enkleste måten å redusere risikoen er å ta så lite som mulig, så kort som mulig. Hver økning på 10 mg prednisone per dag øker risikoen for alvorlig infeksjon med 32 %. En pasient som tar 30 mg i 3 måneder har nesten dobbelt så stor risiko som en som tar 10 mg i 3 måneder.

Det beste er å bytte over til andre legemidler som methotrexat, biologiske midler eller JAK-hemmere så raskt som mulig. EULAR anbefaler at slike midler settes inn innen 4 uker etter start av kortsikosteroider. Det gir deg kontroll over sykdommen - uten å la immunforsvaret dø.

Hva skal du passe på hver dag?

Det er ikke nok å bare ta vaksiner og prophylakse. Du må være aktiv i å overvåke deg selv:

• Hyppig håndvasking - spesielt før måltider og etter å ha vært i offentlige steder.
• Unngå store menneskemengder i influensasesongen.
• Ikke spis rå mat, rå ost, eller uoppvarmet mat - disse kan inneholde listeria eller andre bakterier.
• Pass på at du ikke har såre, åpne vunner - disse kan bli infisert lett.
• Ikke bruk kroppspleieprodukter som inneholder alkohol eller sterke kjemikalier - de kan skade huden og gjøre den sårbart.

En studie viste at pasienter som fikk strukturert opplæring om infeksjonssymptomer hadde 28 % færre innleggelser. Du må vite hva du skal lete etter: feber, hoste, smerter, tretthet, røde flekker, hudforandringer - selv om du ikke føler deg veldig syk. Ikke vent. Ring lege.

Hva skjer i praksis - og hvorfor det ikke alltid fungerer

Selv om alle reglene er klare, er det et stort gap mellom anbefaling og virkelighet. Data fra FORWARD-registret viser at bare 52 % av pasienter som får langvarig kortsikosteroidbehandling, får den korrekte prophylaksen. Mange leger glemmer å teste for TB. Mange pasienter får ikke vaksiner fordi de ikke blir fortalt. Og mange tror at "det er ikke så farlig" - fordi de ikke har feber.

En pasient på Reddit skrev: "Min reumatolog byttet meg over til methotrexat etter 3 måneder med prednisone. Det har vært 6 måneder uten flare, og jeg har ikke hatt en eneste cold." Det er ikke et unntak. Det er en løsning.

Framtiden: Personlig forebygging

Fremtiden for kortsikosteroider er ikke å slutte å bruke dem - men å bruke dem smartere. Ny forskning fokuserer på SEGRM-er (selective glucocorticoid receptor modulators), som gir antiinflammatorisk effekt uten å svekke immunforsvaret like mye. Vamorolone, en ny type steroid, viste i en studie 47 % færre infeksjoner enn prednisone hos barn med muskelsykdom.

Etter 2028 vil vi kanskje bruke genetiske tester for å se hvilke pasienter som er særlig utsatte for immunosuppresjon. Da kan vi tilpasse prophylakse og dose til hver enkelt. Men frem til da - er det enkleste: test, vaksiner, prophylakse, lav dose, kort tid.

Hva du kan gjøre nå

Hvis du tar kortsikosteroider:

1. Spør lege om du har fått TB-test.
2. Spør om du skal ta TMP-SMX for å unngå PJP.
3. Sjekk at du har fått alle vaksiner - spesielt pneumokokk, influensa og zoster.
4. Spør om du kan bytte over til et annet legemiddel innen 4 uker.
5. Hvis du føler deg syk - selv om du ikke har feber - ring lege umiddelbart.

Kortsikosteroider kan redde liv. Men de kan også ta liv. Det er ikke en balanse. Det er en kontroll. Og du har makten til å ta den.