Medisiner og blodpropp: Gjenkjenne symptomer og forebygge

Vi tar ofte medisiner for å føle oss bedre eller for å behandle en spesifikk tilstand. Men det er et mindre kjent faktum at noen av disse legemidlene kan øke risikoen for blodpropp, som er en potensielt livstruende tilstand der blodet stivner i karene. Det høres skummelt ut, men kunnskap er din beste forsvarslinje. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke medisiner som gir risiko, hvordan du gjenkjenner varseltegnene og hva du konkret kan gjøre for å beskytte deg selv.

Hvilke medisiner øker risikoen for blodpropp?

Ikke alle medisiner har samme effekt på blodet, men visse typer er spesielt knyttet til økt risiko for venøs tromboemboli (VTE). Dette inkluderer både dyp vene trombose (DVT) og lungeemboli (PE).

Estrogenholdige prevensjonsmidler er kanskje den mest kjente gruppen. Kombinasjonspiller som inneholder estrogen kan øke risikoen for VTE med opptil 3-5 ganger sammenlignet med kvinner som ikke bruker slike midler. Piller fra tredje generasjon, som inneholder desogestrel eller gestoden, har en litt høyere risiko enn andre generasjoner med levonorgestrel. For kvinner over 60 år som bruker hormonell substitusjonsterapi (HRT), spesielt de som kombinerer østrogen og progesteron, kan risikoen være 2-3 ganger høyere.

Også kreftbehandlinger spiller en stor rolle. Kjemoterapi, spesielt medisin som cisplatin, kan øke risikoen for blodpropp med 4-7 ganger sammenlignet med befolkningen forøvrig. Hormonbehandling for brystkreft (som tamoksifen) og prostatakreft (androgenblokkering) øker også risikoen betydelig, henholdsvis med 2-3 ganger og 1,5-2 ganger. Disse tallene kommer fra omfattende studier, inkludert forskning fra McMaster University.

Slik gjenkjenner du symptomer tidlig

Tidlig oppdagelse er avgjørende. Symptomene utvikler seg ofte innenfor de første 3-6 månedene etter at man starter behandling med høyrisiko-medikamenter. Omtrent 60 % av tilfellene skjer i denne perioden.

Ved dyp vene trombose (DVT) bør du se etter følgende tegn, som oftest oppstår i ett ben:

• Hevelse, typisk i leggen.
• Smerter som føles som kramper eller spenning.
• Rødhet eller endret hudfarge.
• En følelse av varme i det berørte området.

Hvis blodproppen reiser seg og stopper i lungene, får du lungeemboli (PE). Dette er en akutt situasjon. Symptomer inkluderer:

• Uforklarlig kortpustethet.
• Rask pust.
• Brystsmerter som forverres ved dypt innånding.
• Rask puls.
• Yrrelse eller svimmelhet.

Dersom du opplever noen av disse symptomene, søk medisinsk hjelp umiddelbart. Diagnosen stilles vanligvis gjennom D-dimer-blodprøver, ultralyd for DVT og CT-lungeangiografi for PE.

Konkrete tiltak for å forebygge blodpropp

Forebygging handler om å bryte stillheten og holde kroppen i gang. Her er spesifikke strategier som er bevist effektive:

Mekanisk forebygging

Kompressjonsstrømper er et effektivt verktøy. De må gi gradert kompresjon, vanligvis 15-20 mmHg på anken og ned til 5-10 mmHg lårene opp. For at de skal fungere optimalt, må de passe perfekt. Feil passform kan faktisk forårsake komplikasjoner hos 15-20 % av brukerne, inkludert hudskader. Strømpene bør brukes døgnet rundt og byttes ut hvert tredje til sjette mnd da elastikken mister effekten sin.

For pasienter på sykehus eller i rehabilitering, anbefales intermitterende pneumatiske kompresjonsenheter. Disse enhetene syklusser hver 10.-15. sekund med et trykk på 45-50 mmHg, noe som hjelper med å pumpes blodet tilbake mot hjertet.

Farmasøytisk forebygging

Når mekaniske metoder ikke er nok, kommer medisin inn i bildet. Lavmolekylært heparin (LMWH), som enoksaparin, er gullstandarden for indpasienter. En dose på 40 mg under huden én gang daglig reduserer risikoen for VTE med 60-70 %.

For utepasienter har direkte orale antikoagulantia (DOACs) som rivarokaban (10 mg daglig) og apiksaban (2,5 mg to ganger daglig) blitt populære. De har fast dosering og krever ingen kontinuerlig monitoring, men har en noe høyere blødningsrisiko enn LMWH. Pasienter som bruker DOACs bør ha nyrefunksjonen kontrollert hver 3.-6. mnd siden disse medisinene utskilles via nyrene.

Bevegelse og reisevaner

Dersom du skal reise langt, spesielt med fly over 4 timer, er bevegelse din beste venn. CDC anbefaler at du:

• Går rundt hver 60.-120. minutt.
• Utfører seteøvelser for leggen (10 repetisjoner hver 30. minutt).
• Drikker 8-10 ounces vann per time for å holde deg hydrert.

Disse enkle tiltakene kan redusere risikoen for reise-relatert VTE med omtrent 30 %.

Risikovurdering og personlig vurdering

Ikke alle trenger samme type forebygging. Legene bruker verktøy som Padua Prediction Score for sykehuspasienter og Khorana Score for kreftpasienter for å identifisere hvem som er i høyeste fare. Khorana Score har en sensitivitet på 85 % for å prediktere VTE hos onkologipasienter.

Hvis du har arvelige tilstander som Factor V Leiden (som finnes hos 5 % av hvite nordmenn), bør du unngå medikamenter som inneholder østrogen helt. For dem med acquirede risikofaktorer, er en individuell vurdering basert på Caprini Risk Assessment Model viktig.

Det er også viktig å merke seg at omtrent 30 % av VTE-tilfellene er relatert til medisiner, men bare 40 % av pasientene i høy risiko får riktig profylakse. Dette skyldes ofte at klinikerne undervurterer blødningsrisikoen. Derfor er det essensielt at du diskuterer dine egne risikofaktorer med legen din før du starter nye behandlinger.

Fremtidens forebygging

Forskningen går fremover. Nye medikamenter som faktor XI-hemmere (for eksempel asundeksian) testes nå. I fase II-studier viste disse en reduksjon i tromboserisiko på 50 % uten å øke risikoen for alvorlige blødninger, noe som er en stor fordel sammenlignet med tradisjonelle metoder.

I tillegg jobbes det med raskere genetisk testing for å identifisere predisposisjon for blodpropp før behandlingen starter. Nå tar det 5-7 dager å få resultater for paneler som inkluderer Factor V Leiden og protein C/S-mangel, men poeng-tester vil gjøre dette mye raskere i fremtiden.