Migrainhodet: Utløsere, forebyggende legemidler og akutt behandling

Migrain er ikke bare et sterkt hodepine. Det er en kompleks nevrologisk lidelse som kan gjøre det umulig å jobbe, sove eller være med i familieaktiviteter. Mange tror det bare er en dårlig dag, men for over 10 % av befolkningen er det en gjentakende kamp mot smerte, lyssensitivitet, kvalme og oppkast. Migrain kommer ikke av tilfeldighet. Den skyldes en kjedereaksjon i hjernen og hjernestammen som får blodårene og nerver i hodet til å bli betente. Og selv om vi ikke vet alt om hvorfor den skjer, vet vi godt hva som kan sette den i gang - og hva som kan hjelpe.

Hva som setter migrain i gang - og hvorfor det varierer så mye

Hver person med migrain har sine egne utløsere. Det er ikke én liste som passer for alle. Noen får migrain etter en god natt med for mye søvn. Andre får den akkurat når de slapper av etter en uke med stress. Det er ikke motsigelse - det er logikk. Det kalles trøskelteorien: din kropp har en grense for hvor mye stress, lys, eller endringer den kan tåle. Når du kommer over den, skjer migrainen.

Stress er den vanligste utløseren. Omtrent 70 % av de som har migrain rapporterer at stress, enten under eller rett etter, har utløst en angrep. Det er ikke bare den store stressen - det er også den små, konstante stressen som bygger seg opp. Og ja, mange får migrain når de endelig slapper av. Det kalles let-down migrain. Du jobber hardt hele uka, og så kommer helgenen. Du legger deg tidlig, spiser godt, slapper av - og så kommer hodepienen. Det er ikke tilfeldig. Hjernen reagerer på den plutselige endringen i stressnivå.

Søvn er en annen stor faktor. Ikke bare dårlig søvn - også for mye søvn, eller en endret søvnmønster. Omtrent halvparten av alle migrainangrep skjer mellom 4 og 9 om morgenen. Det er ikke fordi du sover dårlig. Det er fordi kroppen din har en intern klokke, og den er veldig følsom for endringer. Hvis du går senere på helgenen, eller sover for lenge på lørdag, kan det være nok til å sette migrainen i gang.

For kvinner er hormonelle endringer en av de mest påvirkende utløserne. Omtrent 65 % av kvinnelige migrainpasienter opplever flere angrep i forbindelse med menstruasjon, ovulasjon eller graviditet. Det er ikke bare menstruasjon - det er også endringer i østrogen nivået i løpet av måneden. Det er derfor mange kvinner opplever at migrainen blir verre i bestemte deler av menstruasjons-syklusen.

Mat og drikke - venner eller fiender?

Det er mange myter om mat og migrain. Ikke alle som har migrain må unngå sjokolade eller vin. Men for mange er det faktisk en utløser. De vanligste mat- og drikkeutløserne er:

• Alkohol, spesielt rødvin
• Koffein - både for mye og for lite
• Mononatriumglutamat (MSG)
• Aspartam (kunstig søtstoff)
• Repeterte kjøttvarer som pepperoni, pølser og røkt kjøtt
• Stark lukt - fra parfyme, røyk, kjøkkenlukt eller rengjøringsmidler
• Meieriprodukter, spesielt gammel ost
• Mat med høyt innhold av histamin

Koffein er spesielt vanskelig. For noen er en kopp kaffe det eneste som stopper en migrain. For andre forverrer det smerten. Det er fordi koffein påvirker blodårene i hjernen. Det kan både forsterke og dempe smerte - alt etter hvor mye du bruker og når du bruker det. Hvis du drikker kaffe hver dag, og så hopper over én dag, kan det utløse en migrain. Det er koffein-trukk.

Det er ikke nødvendig å unngå alt. Det handler om å finne ut hva som virker for deg. En hodepine-dagbok er det enkleste verktøyet. Skriv ned hva du spiste, drakk, sov, og hvordan du følte deg 24 timer før hvert angrep. Etter noen uker ser du mønster. Kanskje du alltid får migrain etter en middag med ost og vin. Kanskje du aldri får den når du spiser korn og grønnsaker.

Omverdenen - lys, lyd og trykk

Det er ikke bare det du spiser og drikker. Det er også det du ser, hører og lukter.

Bløt eller blinkende lys er en av de mest vanlige utløserne. Solen, refleksjoner fra snø eller vann, fluorescerende lysrør - alt dette kan sette migrainen i gang. Noen får migrain bare når de ser på en skjerm i et mørkt rom. Det er ikke bare øyemetting - det er hjernen som blir overbelastet.

Lyd er like kraftig. Høyt, skarpt, eller gjentakende støy - som en byggeplass, en vaskemaskin, eller en TV på full volum - kan være nok til å sette en angrep i gang. Det er ikke at du er “følsom”. Det er at hjernen din ikke klarer å filtrere ut støyen. Den tolker den som en trussel.

Lukt er ofte overlooket. En parfyme du liker, røyk fra en nabo, eller lukt av fisk som steker - alt dette kan være nok. Det er ikke bare dårlig lukt. Det er endring i lukt. Din nese blir overfølsom. Det er en nevrologisk reaksjon, ikke en allergi.

Og vær? Ja, vær endringer kan utløse migrain. Omtrent 53 % av pasientene rapporterer at trykkendringer, som kommer med regn, snø eller flyreiser, setter dem i gang. Høydeendringer, fuktighet, og selv lyn kan være utløsere. Det er ikke bare en oppfatning. Det er målbare fysikalske endringer i hjernen.

Forebyggende legemidler - hva virker?

Hvis du har flere angrep hver måned, eller hvis angrepene er så sterke at de stopper livet ditt, så er forebyggende behandling et alternativ. Det handler ikke om å unngå smerte - det handler om å redusere hvor ofte den skjer.

Det finnes flere klasser med legemidler som brukes til dette:

• Beta-blokkere som propranolol og timolol - de reduserer blodtrykket og stabiliserer blodårene i hjernen.
• Antiepileptika som topiramat og valproat - de reduserer overaktivitet i hjernen.
• Trikyske antidepressiva som amitriptylin - de hjelper både med smerte og søvn, og er spesielt nyttig hvis du også har depresjon eller angst.
• CGRP-antistoffer som erenumab og fremanezumab - disse er de nyeste og mest målrettede. De blokkerer et molekyl som spiller en nøkkelrolle i migrainens smertevei. De blir gitt som injeksjon én gang i måneden.

Det er ikke en løsning for alle. Noen legemidler har bivirkninger - tørr mund, vektøkning, trøtthet. Det handler om å prøve, og finne det som passer for deg. Det tar ofte flere forsøk. Ikke gi opp etter én prøve. Samarbeid med legen din. Det er ikke feil å prøve flere alternativer.

Akutt behandling - hva gjør du når migrainen kommer?

Når migrainen kommer, handler det om å stoppe den så raskt som mulig. Jo tidligere du starter behandlingen, jo bedre resultat.

For lette til moderate angrep kan vanlige smertestillende legemidler hjelpe:

• NSAIDer som ibuprofen eller naproxen
• Paracetamol (acetaminofen)
• Kombinasjoner med koffein - noen legemidler inneholder koffein for å forsterke effekten

For mer alvorlige angrep er triptaner standardbehandlingen. Disse er spesifikt designet for migrain. De virker ved å trekke sammen blodårene i hjernen og redusere betennelse. Eksempler er sumatriptan, rizatriptan og eletriptan. De kommer som tabletter, nesedråper eller injeksjoner.

De nyeste legemidlene er gepantene - som ubrogepant og rimegepant. De virker på samme måte som CGRP-antistoffene, men brukes akutt, ikke forebyggende. De er nyttige for folk som ikke klarer triptaner, eller som har hjerteproblemer.

Det er viktig å vite: Ikke ta disse legemidlene hver dag. Hvis du bruker smertestillende legemidler mer enn 10-15 dager i måneden, kan du få medikament-overbrukshodepine. Det er en ny type hodepine som kommer av å bruke for mye behandling. Det er en felle mange faller i - og den er vanskelig å komme ut av.

Hva du kan gjøre hver dag - uten legemidler

Legemidler hjelper. Men det er ikke alt. Den mest effektive strategien er å bygge en stabil hverdag.

Her er det du kan gjøre:

• Sov like mange timer hver dag - også på helgene. Ikke sov for lenge, ikke for lite.
• Spis jevnlig. Ikke vent for lenge mellom måltidene. Lavt blodsukker kan utløse migrain.
• Unngå store endringer i koffein-inntak. Hvis du drikker kaffe, hold deg til samme mengde hver dag.
• Beveg deg. Ikke trening i fire timer. Bare 20-30 minutter med gåing, sykling eller svømming hver dag.
• Reduser stress med teknikker som dyp pust, meditasjon eller mindfulness. Ikke vent til du er overbelastet.
• Hold en hodepine-dagbok. Skriv ned hver gang du får migrain - tid, varighet, utløsere, hva du tok for å behandle det.

Det er ikke perfeksjon som teller. Det er konsistens. En stabil hverdag gir hjernen en følelse av trygghet. Og da blir den mindre tilbøyelig til å sette migrainen i gang.

Hvorfor du må finne ut hva som virker for deg

Det er ingen universell løsning for migrain. Det du har lest her - om stress, mat, lys, legemidler - er alle mulige deler av et stort puslespill. Men hver person har sitt eget puslespill. Det er ikke nok å bare unngå “vanlige utløsere”. Du må finne dine egne.

Hvis du bare prøver å unngå vin, men fortsetter å sove dårlig og spise uregelmessig, så vil migrainen komme. Hvis du tar triptaner hver gang, men ikke endrer noe i livsstilen, så vil du snart trenge mer og mer. Det er ikke feil. Det er biologi.

Det beste du kan gjøre, er å starte med en enkel dagbok. Skriv ned bare tre ting hver dag: hva du spiste, hvor mye du sov, og om du fikk migrain. Etter fire uker ser du mønster. Kanskje du aldri får migrain når du spiser frokost. Kanskje du alltid får den når du drikker kaffe etter middag. Det er informasjon. Og informasjon er makt.

Migrain er ikke dømmende. Det er ikke en skjebne. Det er en lidelse du kan lære å mestre - ikke ved å bekjempe den, men ved å forstå den. Og det begynner med å lytte til kroppen din - ikke til nettsider eller venner. Din kropp forteller deg hva den trenger. Bare du må lære å høre.