Da Hurricane Helene traff Nord-Carolina i september 2024, var det ikke bare hus og veier som ble ødelagt. En fabrikk i North Cove, eid av Baxter International, sto for 60 % av hele USA’s forsyningskilde med intravenøse væsker - den enkleste, mest grunnleggende behandlingen i alle sykehus. Innen 72 timer var det ikke nok saline løsning til å behandle pasienter med dehydrering, infeksjoner eller kreft. Sykehus måtte forsinkede kirurger, redusere doser, og i noen tilfeller, vente på hjelp fra andre land. Dette var ikke en tilfeldighet. Det var et system som allerede var på kanten - og klimaendringene gjør det verre.
Hvorfor er legemiddelkjeden så sårbart?
Legemidler blir ikke produsert overalt. De blir produsert i få steder. Puerto Rico, for eksempel, hadde før Hurricane Maria i 2017 55 legemiddelfabrikker som produserte 10 % av alle FDA-godkjente legemidler i USA, og 40 % av alle sterile injeksjoner. Det betyr at én storm kan forstyrre hele landets tilgang til kritiske legemidler som insulin, antibiotika og saline løsninger. I dag er 65,7 % av alle legemiddelfabrikker i USA plassert i områder som har hatt minst én værrelatert katastrofe mellom 2018 og 2023. Det er ikke bare orkaner. Flommer, branner og ekstrem varme har også skadet produksjonen.Det er ikke bare hvor de ligger - det er hvor de ikke ligger. Bare 22 % av legemidler som kreves for livsopphold har mer enn to produsenter i USA. For sterile injeksjoner er tallet enda verre: 78 % har bare én eller to fabrikker som kan lage dem. Hvis én fabrikk faller, faller hele markedet. Og det tar 6-12 måneder å bygge en ny fabrikk. Det tar 2-3 år å få inn spesiell utstyr som må være steril og klimatilpasset. Det er ikke noe du kan fikse på en uke.
Hvilke naturkatastrofer er verst?
Orkaner er de største truslene. De står for 47 % av alle klima-relaterte forstyrrelser i legemiddelkjeden, ifølge HHS ASPE. Hurricane Maria i 2017 forårsaket kortsvar på 14 ulike legemidler - inkludert saline løsning som varte i 14 måneder. Det tok 11 måneder bare å gjenopprette strømmen til fabrikkene på Puerto Rico. I 2024 var det Hurricane Helene som traff Baxter-fabrikken i North Carolina. Innen tre dager var det ikke nok IV-væsker til hele landet. FDA forventet at kortsvar vil vare frem til midten av 2025.Tornadoer og flommer er også farlige, men på en annen måte. En tornado i 2023 som traff Pfizer-fabrikken i Rocky Mount, North Carolina, slo ut produksjonen av 27 spesifikke legemidler - ikke hele kategorier, men nøkkelprodukter som kreftbehandlinger. Flommer i Michigan i 2022 traff Abbotts fabrikk i Sturgis, som allerede var i krisen med infantformelkortsvar. Resultatet? Kortsvar varte 8 uker lengre.
Det er ikke bare USA. I 2018 skjedde en jordskjelv i Kermanshah, Iran, med 700 drepte og 10 000 skadde. Men her var legemiddelkjeden mer spredt - ingen enkelt fabrikk kontrollerte hele markedet. Derfor var kortsvar mindre alvorlige. Det viser at konsentrasjon er problemet - ikke naturkatastrofen selv.
Hva skjer med kreftpasienter?
Kreftbehandlinger er spesielt sårbare. Mange av de mest brukte legemidlene er gamle, generiske, sterile injeksjoner - og de har vært i kortsvar i årvis. Det er ikke fordi de er dyre. Det er fordi de er billige. Produsenter har liten fortjeneste på dem, så de produserer lite. Når en orkan kommer, blir produksjonen stoppet, og det er ingen reserve. Det er ingen backup.Den amerikanske kreftforeningen (American Cancer Society) skrev i august 2024 at legemiddelkortsvar etter værkatastrofer viser at legemiddelkjeden ikke er tilpasset klimarisiko. For mange kreftpasienter betyr det at behandlinger blir forsinket - og hver uke forsinkelse reduserer sjansene for overlevelse. En pasient med leukemi som ikke får sin daglige infusjon, kan dø av infeksjon. En pasient med brystkreft som ikke får sin kemoterapi, kan få sykdommen tilbake.
Hva gjør man for å forbedre det?
Det finnes løsninger - men de krever pengene, politisk vilje og tid.For det første: lage lager. Strategic National Stockpile har startet et pilotprosjekt i orkanområder der de lagrer kritiske injeksjoner i sikre lokasjoner. Under Helene reduserte dette kortsvarstiden med 40 % sammenlignet med Maria. Det fungerer - men det er bare et startpunkt.
For det andre: fler steder. FDA har lagt fram et forslag som krever at produsenter av kritiske legemidler skal ha 90 dagers reserve og levere klimarisikoplaner innen 2025. Det vil øke produksjonskostnadene med 4-7 %, men forhindre 60 % av klima-relaterte kortsvar. Det er en god investering - men mange produsenter motsetter seg det.
For det tredje: bruke teknologi. Firmaer som Sensos bruker kunstig intelligens til å forutsi værforhold og forutsi kortsvar 14 dager før en orkan treffer. Noen sykehus har brukt det til å kjøpe opp 30 dagers reserve. Det er smart - men bare de store sykehusene har ressurser til det. Små klinikk og landlegepraksiser har ikke mulighet til å kjøpe lager - og de er ofte de første som mister tilgang til legemidler.
Hvorfor er det så vanskelig å endre?
Fordi det ikke bare handler om produksjon. Det handler om økonomi. Legemidler som saline løsning og antibiotika gir liten fortjeneste. Produsenter vil ikke investere i flere fabrikker hvis de ikke tjener mye. Det er en markedsfeil. Samtidig er det svært vanskelig å bygge nye fabrikker i USA. Godkjenning tar år. Bygging tar år. Regler er komplekse. Og ingen vil ta risikoen hvis det ikke er garantert at de får tilbake pengene.Det er også et problem med rettferdighet. Store sykehus med 500+ senger er 3,2 ganger mer sannsynlig til å kartlegge sin legemiddelkjede enn små klinikker. Det betyr at rike områder får tilgang til legemidler, mens fattige områder blir igjen. I en krisetid er det ikke bare en logistikkutfordring - det er et etisk problem.
Hva skjer neste år?
NOAA forventer at antallet kategori 4 og 5 orkaner vil øke med 25-30 % fram til 2030. Det betyr at mer enn to tredjedeler av alle legemiddelfabrikker i USA vil være i områder som blir hardt rammet. Hvis ingenting skjer, vil klima-relaterte kortsvar øke med 150 % innen 2030, ifølge Duke University.Men det er også håp. FDA har startet et nytt program i januar 2025 som gir raskere godkjenning til produsenter som spredes over tre klimaresiliente soner. Det er en stor endring. Og en gruppe av de største legemiddelprodusentene har lovet å nå nullutslipp i alle store fabrikker innen 2040 - selv om bare 40 % av dem har konkrete planer for det.
Det er ikke nok. Men det er et begynnelse. Det som skjer i North Carolina, Puerto Rico og Michigan er ikke bare lokale problemer. Det er en forutsigbar krisetilstand. Og den vil bli verre.
Hva kan du gjøre?
Som pasient kan du ikke endre fabrikker. Men du kan være klar. Hvis du bruker legemidler som kreves hver dag - insulin, kjemoterapi, antikoagulanter - spør apoteket om de har en reserve. Spør om de vet hvilke alternativer som finnes hvis ditt legemiddel ikke er tilgjengelig. Spør om de har kontakt med sykehus og andre apotek i regionen. Kunnskap er din beste beskyttelse.Det er ikke bare en helseutfordring. Det er en samfunnsutfordring. Legemidler er ikke bare varer. De er livsbevarende. Og når klimaet endrer seg, må vi endre hvordan vi produserer, lagrer og fordeles dem - eller vi vil tape flere liv enn vi tror.
Hvorfor forårsaker orkaner så mange legemiddelkortsvar?
Orkaner forårsaker mange kortsvar fordi de ødelegger infrastruktur som strøm, vann og transport - og mange legemiddelfabrikker ligger i kystnære områder. De er også avhengige av stabil strøm for sterilt produksjon. Når strømmen går, stopper produksjonen. Og fordi bare én eller to fabrikker produserer de fleste kritiske legemidler, blir hele landet påvirket. Hurricane Maria ødela 46 fabrikker på Puerto Rico - og det tok 14 måneder før saline løsning var tilgjengelig igjen.
Hvorfor er IV-væsker så viktige?
IV-væsker er grunnleggende for nesten alle sykehusbehandlinger. De brukes til å hydrere pasienter, gi medisiner, vedlikeholde blodtrykk og forhindre infeksjoner. Uten saline løsning kan ikke pasienter med dehydrering, infeksjoner, kreft eller svangerskap bli behandlet. Baxter-fabrikken i North Carolina produserte 1,5 millioner pose om dagen - det er 60 % av hele USA’s tilgang. Når den stopper, stopper hele helsevesenet.
Hvorfor kan vi ikke bare lage mer legemidler i Norge eller Europa?
Vi kan - og vi gjør det. Men USA har en stor andel av sin produksjon i enkelte områder, og det er vanskelig å bytte raskt. Import av legemidler fra Europa krever godkjenning, og det tar 2-4 uker. I en krisetid er det for sent. Det er også en spørsmål om kapasitet: Europa produserer mange legemidler, men ikke nok til å dekke en fullstendig krisetilstand i USA. Det er ikke bare et spørsmål om å lage mer - det er om å ha det riktig sted, riktig tid.
Hva skjer med generiske legemidler i kriser?
Generiske legemidler er de mest sårbare. De gir liten fortjeneste, så produsenter produserer bare så mye som nødvendig. Når en fabrikk går ned, er det ingen reserve. Det er ingen lager. Og det tar år å få en ny produsent til å starte. I kriser blir disse legemidlene ofte de første som forsvinner - og de er ofte de viktigste. Antibiotika, insulin og antiinflammatoriske injeksjoner er alle generiske - og alle er kritiske.
Er det noen som jobber med å løse dette?
Ja. FDA, HHS og noen private selskaper jobber med å lage lager, sprette produksjon og bruke AI til å forutsi kriser. Det er også nye lover som krever klimarisikoplaner og 90-dagers reserve. Men fremgangen er treg. De store sykehusene har mulighet til å forberede seg - men små apotek og landlegepraksiser har ikke ressurser. Det er en ulikhet som må løses.
14 Comments
Kristoffer Griffith
Jeg var i et sykehus i Florida for et år siden, og de hadde nettopp fått inn en last med saline fra Tyskland fordi lokalproduksjonen var nede. Det var ikke noe drama – bare en stille, skremmende realitet. Når du ser en pasient som ikke får sin IV, vet du at det ikke er en teknisk feil. Det er et samfunnsbrudd.
Vi må stoppe å se på dette som 'helseproblemer'. Det er klimakrisesituasjoner. Og vi er ikke forberedt.
Det er ikke nok å ha lager. Vi må ha redundans. Punktum.
jan erik io
Det er interessant hvordan vi fokuserer på produksjonskonsentrasjon, men ignorerer den underliggende økonomiske logikken: generiske legemidler er ikke lønnsomme – derfor produseres de bare i minimal mengde. Det er ikke et teknisk problem, det er et markedsfeilproblem. FDA kan kreve 90-dagers lager, men hvis det ikke er økonomisk lønnsomt, vil produsentene bare finne måter å unngå det – eller trekke seg ut. Vi må skape økonomiske incitamenter, ikke bare regler.
Det er som å be en bager om å lage brød uten å betale for mel.
Renate Håvik Aarra
Det er helt uakseptabelt at vi lar et land som USA – med alle sine ressurser – ha 78 % av sine sterile injeksjoner fra én eller to fabrikker. Dette er ikke 'risiko', det er kriminell sviktsomhet. Hver eneste fabrikk som ligger i et klima-utsatt område og ikke har en backup, er et potensielt mordvåpen. Hva skjer med de som ikke har tilgang til insulin når orkanen treffer? De dør. Ikke fordi klimaet er vondt. Fordi vi valgte å være forfattere av døden.
Det er ikke et spørsmål om 'løsninger'. Det er et spørsmål om moral.
Inger Karin Lie
Det her gjør meg så sint og trist samtidig 😔
Jeg har en venn som får kjemoterapi hver uke. Hun sa for en uke siden at apoteket sa 'vi har nok til neste måned, men hvis noe skjer... så håper vi på det beste'.
Hvordan kan vi leve i et samfunn der det er 'håpet på det beste' når det gjelder liv og død? 🤦♀️
Vi må gjøre noe. Ikke bare snakke. Gjøre.
else Thomson
Produksjon er ikke infrastruktur. Det er politikk.
Konsentrasjon er valg. Ikke nødvendighet.
Marit Darrow
Det er en ironi som ikke kan ignoreres: Vi bygger klimaresiliente bygninger, men lar de viktigste livsbevarende systemene våre – legemiddelproduksjonen – forbli i områder som er sårbare for flommer og orkaner. Det er som å bygge et forsvarstårn med en dør som ikke lukkes.
Denne krisen er ikke en tilfeldighet. Den er et resultat av systematisk underinvestering i kritisk infrastruktur, og en overtro på globalisering som ikke lenger fungerer i et klima i forandring.
Bjørn Vestager
Hør her, folkens. Jeg jobber i en liten klinikk i Nord-Norge. Vi har ikke råd til AI-forecasts, ikke lager, ikke reserveleverandører. Men vi har pasienter. Og når en krisetilstand kommer, blir det ikke en debatt om 'policy' – det blir en kamp for å få en eneste pose saline til en 78-årig dame med hjertesvikt.
Det er ikke bare USA som er i fare. Det er alle steder hvor det ikke er råd til å være forberedt. Og det er de fleste. Hvorfor skal det være sånn? Hvorfor må fattige områder betale med liv fordi de ikke har kapasitet til å investere i lager? Det er ikke bare en logistisk utfordring. Det er et klassesystem i helse.
Vi må tenke globalt. Ikke bare nationalt. Og vi må betale for det. Ikke bare snakke om det.
Martine Flatlie
Det er så mye stress her… men jeg er så stolt av at noen faktisk skriver om dette. 🙌
Det er ikke bare om legemidler. Det er om hvem vi velger å beskytte. Og jeg tror vi må velge alle. Ikke bare de som har råd.
Det er ikke for mye å be om. Bare litt forberedelse. Og litt hjertet.
❤️
Astrid Garcia
Det er bare et spørsmål om tid før en av våre egenes fabrikker i Norge blir truffet. Vi har kystnære anlegg. Vi har vannkraft. Vi har legemidler. Og vi har ikke en eneste plan for hva som skjer hvis en storm ødelegger et enkelt anlegg.
Vi er ikke unntatt. Vi er bare forsent. Og det er ikke greit. Vi må starte nå. Ikke når det er for sent.
Aleksander Knygh
Det er en krisetilstand som er skapt av en klasse som ikke forstår hva det betyr å være avhengig av en saline løsning. De har ikke sett en pasient dø fordi de ikke fikk sin antibiotika. De har ikke hørt en mor gråte fordi de ikke kunne få sin barns insulin. De sitter i kontorer i New York og snakker om 'supply chain resilience' som om det er en TED-talk.
Dette er ikke en teknisk utfordring. Det er en moralisk kollaps. Og vi har valgt å se bort fra det fordi det ikke er lukrativt. Det er grusomt. Og det er ikke forfattet av natur. Det er forfattet av mennesker.
Runa Bhaumik
Jeg er glad for at denne posten eksisterer. Jeg jobber med helse i et utviklingsland, og vi har aldri hatt det så bra som i Norge – men vi ser hvordan det ser ut når det ikke er noen reserve. En enkelt flom kan ta bort hele en bys tilgang til antibiotika.
Det er ikke bare om å bygge flere fabrikker. Det er om å bygge samarbeid. Om å dele. Om å tenke felles. Vi må slutte å se på legemidler som en vare. De er et menneskerett.
Det er ikke en ideologi. Det er en sak om å leve.
Tom André Vibeto
Legemidler er det siste trolldomsmiddelet vi har. En dråpe saline – og en mann som var på randen av døden, står igjen. En injeksjon – og en kvinne som skulle miste sin fremtid, får en ny sjans.
Men vi har bygget et system som behandler dette som en kalkulator. Ikke som en hellig sak. Vi har gjort det til en økonomisk variabel. Og nå, når klimaet svinger, så faller vi som kort i et hus bygget på sand.
Vi har glemt at livet ikke er en prisliste. Det er en forbannet miracle. Og vi har valgt å bygge våre trygghetsnetter på en forutsigbar katastrofe. Det er ikke bare dumt. Det er synd.
Linn Leona K
Det her gjorde meg stille. Jeg har en mor som bruker insulin. Og jeg har aldri tenkt på at den kunne forsvinne.
Det er ikke bare en krisetilstand. Det er en skjult død.
❤️
else Thomson
Vi kan ikke forutse orkaner.
Men vi kan forutse at vi vil tape liv.