Periferal nerverepp: Ulnarneuropati og behandling

Har du ofte følt en kribling eller døvhet i den lille fingeren og halvparten av ringfingeren? Er det verre om natten, eller når du holder armen bøyd lenge - som når du snakker på telefonen eller kjører bil? Dette kan være tegn på ulnarneuropati, en av de vanligste formene for periferal nerverepp. Denne tilstanden skjer når ulnarnerveen, som går fra halsen og ned til hånden, blir trykket eller komprimert. Uten behandling kan det føre til varig skade på nerver og muskler i hånden.

Hva er ulnarnerveen og hvorfor er den så sårbart?

• Ulnarnerveen kommer fra ryggmargsnervene C8 og T1 og løper langs den indre siden av armen.
• Den gir følelse til den lille fingeren og halvparten av ringfingeren.
• Den styrer flere små muskler i hånden som gjør det mulig å gripe, holde og presse ting - for eksempel en kopp eller en blyant.

Denne nerveren er særlig sårbart fordi den passerer gjennom to smale, ubeskyttede områder: cubitaltunnelen ved albuen og Guyons kanal ved håndleddet. Ved albuen går nerveren gjennom en liten kanal dannet av bein, muskler og bindevev. Her er det nesten ingen fett eller muskel som kan beskytte den. Hvis du holder albuen bøyd i lengre tid - for eksempel mens du sover - blir nerveren trykket, og det fører til kribling, smerter og senere svakhet.

Hva er symptometene?

Symptomer utvikler seg gradvis og kan variere avhengig av hvor nerveren er trykket.

• Tidlig fase: Kribling eller døvhet i ring- og lillefingeren, ofte bare om natten eller etter at du har holdt albuen bøyd lenge. Mange opplever at de våkner opp med en "død" hånd.
• Mellom fase: Kriblingen blir konstant, og du kan begynne å føle smerter langs albuen eller foran hånden. Muskelsvakhet begynner - du kan ikke lenger holde fast i ting uten å slippe dem, som en kaffekopp eller en nøkkel.
• Avansert fase: Musklene i hånden (spesielt de som styrer lillefingeren) begynner å skrumpne (atrophier). Hånden kan ta en "kloform" - lillefinger og ringfinger krummer seg inn, mens to andre fingerne forblir rette. Dette kalles "klohånd" og er et tegn på varig skade.

Omkring 45 % av tilfellene ved håndleddet har ukjent årsak, mens 40 % skyldes gangliocyster - små, væskefylte lommer som vokser langs nerver eller ledd. Ved albuen er den vanligste årsaken repetert bevegelse, som å støtte seg på albuen, eller å sove med armen bøyd.

Hvordan diagnostiseres ulnarneuropati?

Doktoren vil først spørre om symptomer og vanlige aktiviteter - for eksempel om du jobber med maskiner, spiller tennis, eller bruker datamaskin lenge med albuen på bordet. Deretter gjør han/hun en enkel fysisk undersøkelse:

• Tester følsomheten i fingerne med en lett pinn eller svingende gaffel.
• Spør deg om du kan holde en papirark mellom to fingre - hvis du ikke klarer det, kan det være et tegn på Froment-tegnet, som tyder på svakhet i en spesifikk muskel.
• Slår lett på nerveren ved albuen for å se om det utløser en kribling (Tinel-tegnet).

Hvis det er usikkert, kan du få en nerveundersøkelse (EMG/NCV). Denne måler hvor raskt nerveren sender signaler. Hvis signalet er tregt eller svakt, er det bevis for kompresjon. Nyere metoder som ultralyd kan også vise nerveren direkte og se om den er trykt eller svulmet.

Hva er behandlingsalternativene?

Behandlingen avhenger av hvor alvorlig tilstanden er. For de fleste er konservativ behandling nok - spesielt hvis du starter tidlig.

Konservativ behandling (ikke-kirurgisk)

For 90 % av pasienter med lette symptomer fungerer dette godt:

• Elbuesplint om natten: En hard splint holder albuen rett mens du sover. Dette forhindrer at nerveren blir trykket. Mange opplever forbedring etter 4-6 uker.
• Aktivitetsendringer: Unngå å støtte albuen på bordet. Bruk hodehøytaler når du snakker på telefonen. Ta pauser hvis du jobber med repeterte bevegelser.
• NSAID-er: Ibuprofen eller naproxen kan redusere svelling rundt nerveren, spesielt hvis symptomet har startet nylig.
• Nerverevisningstrening: Fysioterapeut kan lære deg enkle øvelser som beveger nerveren gjennom kanalene - som en "gliding"-bevegelse. Disse gjøres 3-4 ganger daglig.
• Kortikosteroide injeksjoner: Hvis svellingen er tydelig, kan en injeksjon med kortison rundt nerveren redusere trykket. Dette er ikke en varig løsning, men kan gi lindring mens du prøver andre metoder.
• Medisiner som gabapentin eller pregabalin: Disse brukes til å redusere nervere smerter og kribling, spesielt hvis de er sterke eller forstyrrende om natten.

Kirurgisk behandling

Kirurgi blir anbefalt hvis:

• Muskelsvakhet eller atrofi har startet.
• Symptomer har vart lenger enn 6 måneder uten forbedring.
• EMG-bevise varig nervedamage.

Det finnes tre hovedmetoder:

• Enkel decompressjon: Kirurgen skjærer det bindevevet som trykker nerveren. Dette er den enkleste og mest brukte metoden. Gjenoppretting tar 6-12 uker.
• Anterior transposisjon: Nerveren flyttes til foran albuen og legges i en ny kanal. Dette reduserer risikoen for at den igjen blir trykt, men øker risikoen for infeksjon og sår.
• Medial epicondylectomi: En liten del av beinet (den indre protuberasjonen) fjernes for å gi nerveren mer plass. Denne metoden er godt egnet for pasienter med sterke symptomer og tidligere kirurgi.

Studier viser at enkel decompressjon og transposisjon har lik effekt for idiopatisk ulnarneuropati, men transposisjon har høyere risiko for komplikasjoner. Cirka 12,5 % av pasienter får tilbake symptomer etter kirurgi - ofte fordi de ikke endrer vaner, som å støtte albuen.

Hvem er mest utsatt?

• Menn er litt mer utsatte enn kvinner.
• Vanligst mellom 35 og 64 år.
• Yrkesgrupper som jobber med repeterte bevegelser eller må holde albuen bøyd lenge: mekanikere, plomber, kaller, kontoransatte som holder telefonen mellom hode og skulder.
• Personer som spiller tennis, golf, eller sykler med håndtak som er for små.

Hva kan du gjøre selv?

Her er noen enkle, praktiske tips:

• Ikke legg albuen på bordet når du sitter og jobber - bruk en støtte under armen.
• Hold telefonen mot øret med hånden, ikke mellom hode og skulder.
• Soev med armen rett - bruk en splint om natten hvis du har kribling.
• Unngå å støtte deg på albuen når du sitter i bilen eller på sofaen.
• Øv deg i nerverevisningstrening - det tar bare 5 minutter om dagen.

Hva er fremtiden for behandlingen?

Forskning går i retning av mer presise og mindre invasjonsrike metoder:

• Ultralyd-guidet hydrodisseksjon: En injeksjon med væske som løsner nerveren fra omgivende vev - en ny, ikke-kirurgisk metode som viser gode resultater i små studier.
• Endoskopisk decompressjon: En miniatyrt kamera gjør det mulig å skjære ut trykket med bare to små snitt. Færre smerter, raskere gjenoppretting.
• PRP-injeksjoner: Blodplater fra egen kropp injiseres for å stimulere heling - men det er fortsatt for tidlig å si om det virker.

Med riktig behandling og tidlig inngripning har 85-90 % av pasientene god funksjon tilbake - uten varig skade. Det viktigste er å ikke vente. Hvis du har kribling i fingerne mer enn noen dager, og det skjer ofte, så gå til en lege.

Hva skjer hvis du ikke gjør noe?

Ubehandlet ulnarneuropati kan føre til:

• Varig tap av følelse i fingerne.
• Utvikling av klohånd - som ikke går tilbake selv etter kirurgi.
• Tap av håndstyrke - du kan ikke lenger åpne dører, løfte kaffekopper, eller skrive.
• Økt risiko for skader, fordi du ikke føler ting - for eksempel at du brenner deg på kaffekoppen.