Polypharmasi-risikolisten: Slik identifiserer du farlige legemiddelkombinasjoner

Det er ikke uvanlig at eldre mennesker tar fem eller flere legemidler hver dag. Noen har hjertesvikt, andre har diabetes, artrose, høyt blodtrykk og depresjon. Det ser ut som en vanlig daglig rutine - men bak de små tablettene skjuler seg en stille fare. Når du tar hvert legemiddel for seg selv, kan du ikke se hva som skjer når de møtes i kroppen. Men kombinasjoner kan føre til alvorlige konsekvenser: svimmelhet, fald, forvirring, og i verste fall sykehusinnleggelse. En enkel risikolist kan hjelpe deg å unngå dette.

Hva er polypharmasi - og hvorfor er det farlig?

Polypharmasi betyr at du tar fem eller flere legemidler samtidig. Det er ikke i seg selv et problem - hvis alle legemidlene er nødvendige og overvåkes. Men i praksis blir mange legemidler preskribert uten at hele bildet blir sett. En pasient får et legemiddel mot høyt blodtrykk, får svimmelhet som følge, og får så et nytt legemiddel mot svimmelhet. Det kan føre til en kjede av legemidler som bare forverrer situasjonen - noe man kaller preskriptionsskred.

En studie fra CDC (2022) viser at over en tredjedel av voksne i 60- og 70-årene i USA tar fem eller flere reseptpliktige legemidler. I Norge er tallene ikke mye lavere. Og for hver ekstra tablett du tar, øker sannsynligheten for en farlig legemiddelinteraksjon med 39 %. Det betyr at hvis du tar 8 legemidler, er risikoen for en alvorlig interaksjon nesten tre ganger høyere enn hvis du tar fem.

Hvilke kombinasjoner er farligst?

Ikke alle legemiddelkombinasjoner er like farlige. Noen er kjent for å være spesielt farlige, og disse bør være på listen over alt. Her er noen av de mest alvorlige:

• Warfarin + kranberryjuice: Kranberryjuice forsterker virkningen av warfarin, noe som kan føre til alvorlig blødning - selv om du bare drikker en glass om dagen.
• Statiner + grapefruktjuice: Grapefrukt hemmer et enzym som bryter ned statiner. Dette kan føre til at legemidlet bygges opp i kroppen og forårsaker muskeløde (rhabdomyolyse), som kan skade nyrerne.
• Blodtrykksmedisiner + dekongestiva: Vanlige nesedråper eller cold-medisiner med pseudoephedrin kan føre til plutselig, farlig høyt blodtrykk.
• Acetaminofen + oksykodon + proklorperazin: Denne kombinasjonen er ofte tilstede i pasienter som blir innlagt i nødtilfeller. Det kan føre til overdosering av narkotiske stoffer og alvorlig sedasjon.
• Benzodiazepiner + alkohol eller opioider: Denne kombinasjonen forsterker sedasjonen og øker risikoen for å puste opphør - spesielt hos eldre.

Legemidler som ofte er involvert i interaksjoner er lisinopril, furosemid og kalsium. Og det er ikke bare reseptpliktige legemidler som er problematiske - over-the-counter-medisiner, vitaminer og urtepreparater utgjør 40 % av de potensielt uønskede legemidlene i studier av eldre med kreft.

Hva sier Beers-kriteriene?

Beers-kriteriene er den mest anerkjente listen over legemidler som ikke bør brukes av eldre over 65 år - fordi risikoen overstiger nytten. Den ble oppdatert i 2019 og er en grunnleggende del av enhver polypharmasi-risikolist. Her er noen av de viktigste punktene:

• Anticholinergiske legemidler: Som diphenhydramin (i søvnpiller), oxybutynin (for blæreproblemer), og tricykliske antidepressiva. Disse forårsaker forvirring, tørr munnsflekk, og økt risiko for demens.
• Benzodiazepiner: Som diazepam, lorazepam og alprazolam. Øker risikoen for fald med opptil 50 %, og kan føre til avhengighet.
• α1-blokkere: Som doxazosin og terazosin. Brukes ofte for prostata, men forårsaker kraftig blodtrykksfall ved stående, og dermed fald.
• NSAID-er: Som ibuprofen og naproxen. Kan forverre nyrefunksjon og øke risikoen for blødning, spesielt sammen med blodfortynninger.

Hvis du tar ett eller flere av disse legemidlene, bør du spørre legen din: Er dette fortsatt nødvendig?

Hvordan bruke risikolisten - en praktisk veileder

En risikolist er ikke bare en liste. Den er et verktøy for å ta kontroll. Her er hvordan du bruker den:

1. Gjør en full liste: Skriv ned ALLE legemidler du tar - inkludert resept, over-the-counter, vitaminer, urter og suppler. Ikke glem kremmer, patcher eller injeksjoner.
2. Bær den med deg: Ta listen til alle legebesøk - ikke bare til legen din, men også til apoteket. En farmasøyt kan se ting en lege ikke ser.
3. Spør: Hva er formålet?: For hvert legemiddel, spør: Hvorfor tar jeg dette? Hva skal det hjelpe med? Har det blitt testet for meg?
4. Sjekk mot Beers-kriteriene: Bruk listen ovenfor som en sjekkliste. Hvis du har ett av de nevnte legemidlene, spør om det kan erstattes eller avsluttes.
5. Undersøk matinteraksjoner: Har du grapefrukt, kranberryjuice, eller alkohol i daglig bruk? Sørg for at du vet om det påvirker noen av legemidlene dine.
6. Planlegg depreskription: Ikke stopp legemidler selv. Men arbeid med legen din på en plan for å redusere antallet - gradvis og trygt. Mange kan redusere fra 12 til 7 legemidler uten å miste effekt - som vist i en pasienthistorie fra CancerCare.

Hvem skal hjelpe deg?

Det er ikke enkelt å håndtere polypharmasi alene. Du trenger et team:

• Farmasøyt: De har den mest detaljerte kunnskapen om interaksjoner. De kan se hele bildet - ikke bare det du har fått fra en spesialist.
• Huslege: De bør være «kvartettsjefen» - den som ser hele behandlingsbildet. Hvis du har flere leger, må de snakke sammen.
• Vernepleier: De kan hjelpe deg med å forstå hvilke legemidler du tar når, og varsle om endringer i helsestatus.

En studie fra Ohio viste at 70 % av eldre pasienter var i fare for legemiddelinteraksjoner - og 67 % tok minst ett legemiddel som ikke burde brukes. Det er ikke fordi folk er uansvarlige. Det er fordi systemet er splittet. Når du ser en lege for hjerteproblemer, en annen for blæreproblemer, og en tredje for depresjon, er det lett å miste oversikten.

Hva skjer hvis du ikke gjør noe?

En studie fra American Geriatrics Society viser at 27,8 % av alle innleggelsene blant eldre er forbundet med legemidler. Av disse er 60-70 % direkte knyttet til polypharmasi. Det betyr at hver femte innleggelse av en eldre person kan ha blitt unngått med en enkel sjekk.

Økningen i kostnader er også enorm. I USA koster polypharmasi eldre voksne 37 milliarder dollar hvert år i legemiddelutgifter - uten å regne med sykehuskostnader. I Norge er det ikke mye annerledes. Og med en økende eldre befolkning, vil problemet bare bli verre.

Det finnes løsninger. Den nye WHO-veilederen Medication Without Harm setter som mål å redusere alvorlig legemiddelrelatert skade med 50 % innen 2027. Men det begynner med deg. En enkel liste. Et enkelt spørsmål. En samtale.

Hva er neste steg?

Hvis du tar fem eller flere legemidler, eller om du er på veg til å starte et nytt legemiddel:

• Skaff en full liste nå - ikke i morgen.
• Bær den med deg til ditt neste legebesøk.
• Spør: Hvilke av disse legemidlene kan jeg kanskje slutte å ta?
• Bestill en samtale med farmasøyt - det er gratis i Norge.
• Undersøk om du bruker grapefrukt, kranberryjuice, eller alkohol - og om det kan være et problem.

Det er ikke nødvendig å ta alle legemidlene for alltid. Mange kan reduseres - uten å miste helsefordeler. Og det er ikke bare om å unngå fald. Det er om å få tilbake kontroll, klarhet, og trygghet i hverdagen.

Hva skal du gjøre nå?

Du har ikke brukt tid på å lese dette hvis du ikke bryr deg om din egen helse - eller om en nærstående. Så her er det enkleste du kan gjøre i dag:

1. Gå til skapet ditt og skriv ned ALLE legemidler du tar - resept, over-the-counter, vitaminer, urter.
2. Legg dem i en liste - enkel, tydelig, med navn og dosering.
3. Bær den med deg til ditt neste legebesøk.
4. Spør: Hvilke av disse kan vi prøve å fjerne?

Det tar fem minutter. Men det kan redde livet ditt - eller livet til noen du elsker.