Barretts esophagus – hva er det?

Barretts esophagus er en tilstand hvor cellene i spiserøret endrer seg på grunn av langvarig sure oppstøt. Det skjer oftest hos folk med kronisk halsbrann, men kan også dukke opp hos personer uten kjente problemer. Tilstanden er viktig fordi den kan øke risikoen for kreft i spiserøret, så det lønner seg å vite hva du skal se etter.

De viktigste risikofaktorene er alvorlig refluks (gastroøsofageal reflukssykdom, GERD), høy alder, røyking og overvekt. Mannlig kjønn og familiehistorie med spiserørskreft gjør også sjansen høyere. Hvis du opplever hyppig halsbrann eller sure oppstøt, er det lurt å snakke med legen for å undersøke om du kan trenge en endoskopi.

Symptomene er ofte uspesifikke. Du kan merke brennende smerte bak brystet, vanskelig svelging eller en følelse av at maten sitter fast. Noen får også hyppig oppkast eller hoste om natten. Selv om mange personer med Barretts esophagus ikke har klare symptomer, kan de oppdages ved rutinemessig kontroll.

Diagnosen stilles vanligvis med en gastroskopi, der en liten kamera gir legen mulighet til å inspisere spiserøret. Hvis det ser ut som forandringer, tas det små vevsprøver (biopsi) for å sjekke om cellene er unormale. Det er en relativt rask prosedyre, men du får gjerne en lett beroligende medisin før du starter.

Hvorfor oppstår Barretts esophagus?

Langvarig eksponering for magesyre irriterer slimhinnen i spiserøret. Over tid kan de normale squamous-cellene forsvinne og bli erstattet av columnar-celler, lik de som finnes i magen. Denne ombyggingen beskytter mot syre, men gjør også vevet mer utsatt for kreftutvikling. Det er en slags tilpasningsmekanisme som kan gå feil hvis syren er for sterk eller for hyppig.

Etter at Barretts esophagus er diagnostisert, blir du ofte satt på et surveillanceregime. Det betyr jevnlige endoskopier hver 1‑3 år avhengig av hvor alvorlig forandringen er. Målet er å oppdage tidlige kreftforandringer når de er lettest å behandle.

Behandlingsalternativer

Den første linjen er alltid å dempe refluks. Medisiner som protonpumpehemmere (PPI) reduserer syreproduksjonen og kan bremse celleforandringene. I tillegg kan livsstilsendringer som å unngå store måltider før leggetid, heve hodeenden på sengen og kutte ut røyking gjøre en stor forskjell.

Hvis cellene viser høyt dysplasi eller begynner å bli kreftfremkallende, finnes det endoskopiske behandlinger. Radiofrekvensablasjon (RFA) bruker varme til å ødelegge de unormale cellene, mens endoskopisk mucosal reseksjon (EMR) fjerner dem kirurgisk. I sjeldne tilfeller kan operasjon være nødvendig.

Uansett hvilken behandling du får, er oppfølging viktig. Hold kontakten med gastroenterologen din, og rapporter nye eller forverrede symptomer med en gang. Å følge med på kostholdet, holde en sunn vekt og unngå alkohol i store mengder kan også bidra til å holde tilstanden under kontroll.

Barretts esophagus kan virke skremmende, men med riktig oppfølging og behandling er sjansen for alvorlige komplikasjoner liten. Så neste gang du kjenner halsbrann som ikke vil gå over, ta kontakt med legen – det kan spare deg for mye bekymring senere.