Hvis din leddsmerte kan være en bivirkning av DPP-4-hemmere.
Du har sannsynligvis hørt om DPP-4-hemmere som en effektiv medisin for type 2 diabetes. Men visste du at noen brukere opplever kraftig leddsmerte som en sjelden, men alvorlig, bivirkning? Denne artikkelen forklarer hvordan du kan gjenkjenne, vurdere og håndtere leddsmerte knyttet til denne medikamentklassen.
Når du leser om DPP-4-hemmere, er det viktig å forstå både hvordan de virker og hvilke risikoer de kan medføre.
DPP-4-hemmere er en gruppe orale legemidler som senker blodsukkeret ved å hemme enzymet dipeptidylpeptidase‑4 (DPP‑4). Dette gjør at incretin‑hormoner som GLP‑1 og GIP holder seg lenger i blodet, noe som stimulerer insulinutskillelse og demper glukagon. De første medikamentene, som sitagliptin (Januvia), ble godkjent i USA i 2006, og siden har flere varianter kommet på markedet: saxagliptin (Onglyza), linagliptin (Tradjenta), alogliptin (Nesina) og vildagliptin (Galvus).
Den amerikanske FDA publiserte i 2015 en sikkerhetsadvarsel etter å ha funnet 33 rapporterte tilfeller av alvorlig leddsmerte i sitt Adverse Event Reporting System (FAERS). Av disse var 28 knyttet til sitagliptin, fem til saxagliptin, to til linagliptin, ett til alogliptin og to til vildagliptin. I fem tilfeller opptrådte leddsmerte etter bruk av to ulike DPP-4-hemmere, noe som tyder på en klasseeffekt.
Studier har variert i resultatene: en meta‑analyse av 67 randomiserte kontrollerte studier fant en moderat økt risiko for leddsmerte (relativ risiko 1,13). En taiwansk kohortstudie så ingen økt risiko for alvorlig leddsmerte, mens en veteran‑studie i USA rapporterte en justert odds‑ratio på 1,17 for leddsmerte blant DPP-4‑brukere. Samlet sett er risikoen lav, men alvorlige tilfeller kan forekomme.
De fleste rapporterte symptomene opptrådte innen den første måneden etter oppstart, men noen ganger kan leddsmerte utvikle seg opptil ett år senere. Pasienter med høyere HbA1c‑nivåer (over 8 %) og flere diabeteskomplikasjoner kan ha en noe høyere sannsynlighet, ifølge veteran‑studien. Kvinne‑ og mannfordeling er ikke entydig beskrevet, men tilfeller er rapportert i alle aldersgrupper fra 40 til 80 år.
Et typisk scenario: en 58‑årig kvinne begynner med sitagliptin og opplever kraftig smerte i knærne etter tre uker. Smerten forsvinner innen to uker etter å ha stoppet medisinen, men kommer tilbake når hun ved en feil tar den igjen. Slike “rechallenge‑” cases gir sterke bevis for årsakssammenheng.
Hvis du har andre sykdommer som osteoartritt eller gikt, kan det være vanskelig å trekke en klar linje. Da er det viktig å ha en høy grad av klinisk mistanke og eventuelt bruke en prøve‑/avslutnings‑strategi under legeveiledning.
Ikke stopp medikamentet på egenhånd uten å ha fulgt opp med helsepersonell, da dårlig blodsukkerkontroll kan føre til komplikasjoner.
| Legemiddel | Godkjenningsår (USA) | Rapporterte alvorlige leddsmerte‑tilfeller (FDA‑data) |
|---|---|---|
| Sitagliptin | 2006 | 28 |
| Saxagliptin | 2009 | 5 |
| Linagliptin | 2011 | 2 |
| Alogliptin | 2013 | 1 |
| Vildagliptin | 2007 (EU) | 2 |
Tabellen viser at sitagliptin har flest rapporterte tilfeller, sannsynligvis fordi det er mest brukt. Tallene er små i forhold til de millioner reseptene som skrives hvert år.
Utover leddsmerte kan DPP-4‑hemmere gi:
De fleste pasienter opplever bare milde symptomer, men ved alvorlige reaksjoner, som ved leddsmerte som hindrer daglige aktiviteter, bør behandlingen revurderes.
Sentinel‑initiativet i USA fortsetter å samle data fra millioner pasienter. En publisering i 2021 rapporterte en justert hazard ratio på 1,24 for leddsmerte som fører til legebesøk hos DPP-4‑brukere. American College of Rheumatology arbeider med diagnostiske kriterier for å skille DPP-4‑indusert leddsmerte fra revmatiske sykdommer - forventet publisering sent på 2024.
American Diabetes Association (ADA) 2023‑retningslinjene anerkjenner bivirkningen, men understreker at den absolutte risikoen er lav sammenlignet med antall resepter. European Medicines Agency (EMA) har også oppdatert sine sikkerhetsadvarsler og rapporterer rundt 200 globale tilfeller.
For pasienter betyr dette at leger nå har bedre verktøy for å spørre om leddsmerte tidlig i behandlingsforløpet, og at muligheten for rask utskifting av medikamentet er høyere enn før.
De fleste rapporter viser at smerte starter innen de første fire ukene, men tilfeller har blitt dokumentert så lenge som ett år etter oppstart.
Omtrent 5‑10 % av pasientene rapporterer mild leddsmerte i kliniske studier, men alvorlig og funksjonshemmende smerte er sjelden - anslagsvis under 0,1 %.
Ja, men fordi flere rapporter viser klassereaksjon, anbefales ofte å bytte til en helt annen antidiabetisk klasse, som GLP‑1‑agonist eller SGLT2‑inhibitor, etter legevurdering.
I 70‑80 % av tilfellene forsvinner smerten innen to uker. Noen kan oppleve resttilstander i noen måneder, men de fleste blir helt smertefrie.
1 Comments
Heidi Elisabeth Odde
Det er interessant hvordan en legemiddelkategori kan ha så ulik påvirkning avhengig av individets biologi. Måten DPP-4-hemmerne påvirker incretin‑systemet er tydelig, men smertemekanismer i leddene er fortsatt litt i tåke. Jeg har lest noen case‑studier hvor pasienter rapporterte en brå forverring av knesmerter kun noen uker etter oppstart. En grundig klinisk vurdering, blant annet med CRP‑måling, kan hjelpe å skille fra en inflammatorisk reumatisk tilstand. Det er også viktig å informere pasienten om å kontakte lege umiddelbart dersom smerten øker i intensitet. Så lenge man holder et åpent øye for denne potensielle bivirkningen, kan man unngå unødvendig lidelse.