Rådgivning om seksuelle bivirkninger av legemidler

Det er vanligere enn du tror. Hvis du tar antidepressiva, antipsykotika eller noen andre legemidler, kan du oppleve at seksualiteten din forandres - ikke fordi du er «defekt», men fordi legemidlet virker på hjernen og kroppen på en måte du ikke har blitt fortalt om. Mange får ikke noen informasjon om dette før de opplever det. Og da er det ofte for sent. Seksuelle bivirkninger fra legemidler er ikke noe som bare skjer til noen - det skjer til 6 av 10 som tar SSRIs, som fluoksetin, sertralin eller paroksetin. Det er ikke en rar tilfeldighet. Det er en kjent, målbar og håndterbar sideeffekt.

Hva ser det ut som?

Det er ikke bare «ikke lenger interessert i sex». Det er mange forskjellige former. Hos menn kan det være vanskelig å få eller opprettholde en erekksjon, forsinket eller umulig orgasm, eller tap av lyst. Hos kvinner kan det være mangel på lyst, smertefull seks, eller vanskeligheter med å oppnå orgasm. Noen opplever også økt tørrhet, redusert følsomhet, eller at sex blir noe som føles som en plikt, ikke en glede. Og det er ikke bare i begynnelsen. Mange lever med dette i måneder eller år uten å si noe - fordi de tror det ikke finnes noen løsning, eller fordi de skammer seg.

Hvorfor skjer det?

Mange legemidler påvirker serotoninet nivået i hjernen. Det hjelper med å redusere depresjon, men det kan også hemme de nevrale banene som styrer seksualitet. SSRIs er de verste i denne henseende - opp til 70 % av brukerne opplever noen form for seksuell dysfunksjon. Men det er ikke alle legemidler som er like farlige. Bupropion (Wellbutrin) og mirtazapin (Remeron) har bare 5-10 % risiko. Det betyr at det finnes alternativer. Og det er ikke bare om å bytte legemiddel. Det er også om å forstå når og hvordan du kan håndtere det - selv om du må forbli på det samme legemidlet.

Hva gjør du hvis du opplever dette?

Første steg er ikke å stoppe legemidlet. Det er det vanligste feiltrinnet. 42 % av menn og 15 % av kvinner slutter med antidepressiva bare fordi seksualiteten blir forstyrret. Og ofte er depresjonen ikke bedre etterpå. Det du trenger, er en plan. Og den planen må starte med en samtale - ikke en diskusjon, men en samtale med en som vet hva han snakker om.

Hva bør legen din si?

En god lege tar ikke bare «ja, det kan skje» som et svar. En god lege spør før du starter. «Har du hatt problemer med lyst eller orgasm før?» «Er det noe du vil bevare i din seksualitet?» Denne samtalen skal skje før du får resepten. Det er ikke en formellitet. Det er en del av behandlingen. Hvis din lege ikke starter denne samtalen, så er det din tur. Si: «Jeg vil vite hva som kan skje med min seksualitet. Jeg vil ha en plan hvis det skjer.»

Hva er mulige løsninger?

Det finnes flere veier. Og ingen er perfekte. Men alle er bedre enn å sitte og leve med det i stillhet.

• Dose-reduksjon: Noen klarer seg med mindre dose. Det fungerer for 25-30 % av pasientene. Det krever tålmodighet og overvåking - ikke bare å ta mindre selv.
• Legemiddelbytte: Bytte fra et SSRI til bupropion eller mirtazapin gir forbedring for 65-70 % av de som prøver. Det er den mest effektive strategien hvis du ikke har brukt det før.
• Legemiddel-pauser: Å hoppe over legemidlet 2-3 dager før planlagt seks, kan hjelpe. Men det fungerer bare hvis legemidlet har kort halveringstid, og det øker risikoen for tilbakefall med 15 %.
• Legemidler mot erektil dysfunksjon: Sildenafil (Viagra) hjelper med erektsjoner, men ikke med lyst eller orgasm. Det fungerer for 55-60 % av menn med erektil problemer, men bare 25-30 % med orgasmeproblemer.
• Kjærlighetssamtaler: Hvis seksualiteten har skapt spenninger i forholdet, kan parterapi hjelpe. Det gir forbedring i halvparten av tilfellene der relasjonen er påvirket.
• Sex-scheduling: Å planlegge seks i tider når legemidlet har lavest effekt - ofte tidlig på morgenen før du tar pillen - kan gjøre en forskjell. Det fungerer for 35 % av pasientene.

Hvem kan hjelpe deg?

Det er ikke bare leger som kan hjelpe. Apotekere er ofte bedre rustet enn du tror. De har fått opplæring i seksuell helse siden 2022. De vet hvilke legemidler som er farligst, hva som kan kombineres, og hvordan du kan unngå farlige interaksjoner. De kan også fortelle deg om alternativer du ikke har hørt om. Og de snakker ofte mer åpent enn leger - fordi de ikke har 15 minutter på seg til å snakke om depresjon. De har tid til å snakke om deg.

Hvorfor blir det ikke sagt?

Det er ikke fordi det ikke er viktig. Det er fordi det er ubehagelig. 64 % av legestudenter sier de føler seg ukomfortable med å snakke om seksualitet. 78 % av psykiatriske praksiser har ingen standardprosedurer for dette. Pasienter sier at de har blitt sagt «det er bare en del av å bli bedre» - som om seksualitet er en pris du må betale for å leve. Det er ikke sant. Det er ikke en pris. Det er en sideeffekt. Og sideeffekter skal håndteres.

Hva sier pasientene?

På Reddit skrev en mann: «Jeg sa ikke noe i 8 måneder. Jeg trodde det ville gå over. Da jeg endelig sa det, byttet legen meg til bupropion. To uker senere var jeg tilbake. Ikke bare i sengen - men i livet.» En kvinne på HealthUnlocked sa: «Jeg følte meg som en feil. Men da min lege sa: ‘Det skjer til 6 av 10’, så følte jeg meg ikke ensom lenger.»

Hva er nytt i 2025?

Det skjer noe. I 2023 endret den amerikanske psykiatriske foreningen sine retningslinjer. De krever nå at alle som får antidepressiva, får en standard spørsmålsliste om seksualitet. Det finnes nye apper som sporer humør og seksualitet samtidig. En ny medisin i klinisk prøving (NCT04891234) kan i 2024 bli den første som motvirker seksuelle bivirkninger uten å svekke antidepressiv effekt. Men det er ikke bare teknologi. Det er kultur. Det er om å slutte å se seksualitet som et «tilleggsproblem». Det er en del av helsetilstanden.

Hva gjør du nå?

Hvis du tar et legemiddel og har endret seksualitet:

1. Ikke vent. Ikke vent til neste kontroll.
2. Ikke skjul det. Det er ikke din skyld.
3. Skriv ned hva som har forandret seg - når, hvordan, hvor ofte.
4. Spør: «Hva er mine alternativer?»
5. Spør: «Hvem kan hjelpe meg med dette?»
6. Spør: «Kan vi prøve noe annet?»

Du har ikke bare rett til å føle deg bra. Du har rett til å føle deg helt. Og det inkluderer din seksualitet.

Hva om du ikke har problemer ennå?

Hvis du er på vei til å starte et nytt legemiddel - spør om seksuelle bivirkninger før du tar den første pilla. Ikke vent til det skjer. Spør: «Hva er risikoen? Hva gjør vi hvis det skjer?» Det er ikke en uvanlig forespørsel. Det er en grunnleggende del av informert samtykke. Og det er din rett.